En brutal britisk politistyrke som bekjempet opprørere i Irland i 1919-1921 fikk økenavnet “Black and Tans”.
Irland var under britisk overherredømme, men undergrunnshæren IRA hadde grepet til våpen for å vinne selvstendighet.
Politiet ble så overbelastet at styret i London valgte å hyre arbeidsløse ekssoldater fra 1. verdenskrig som hjelpebetjenter.
Uniformenes farger ga navnet Black and Tans
Frivillige strømmet til, og mangelen på uniformer ble løst ved å ta av militære overskuddslagre.
Da de nye betjentene ankom Irland, var de derfor iført en blanding av det irske politiets mørkegrønne, det britiske politiets mørkeblå og hærens kaki.
7000 britiske krigsveteraner meldte seg frivillig til å bekjempe IRA i Irland.
Irene kalte alle britiske styrker for Black and Tans
Hånlige irer fant fort på å kalle de frivillige for “Black and Tans” – svarte og gulbrune.
I kampen mot IRA lot de dårlig trente betjentene ofte raseriet over opprørernes angrep gå ut over sivilbefolkningen.
De brente landsbyer, drepte prester og stjal fra folk. Noen overgrep ble begått av andre britiske styrker, men irene omtalte alle sammen som Black and Tans.
Helt galt gikk det da en paramilitær britisk gruppe ble angrepet i byen Cork i desember 1920. Som respons ble midtbyen brent ned til grunnen og lokale brannmenn ble til og med hindret i å komme frem.
Black and Tans ble oppløst etter at de irske opprørsstyrkene og britene ble enige om en våpenhvile i 1921.