Marsj førte Mao til makten

'Den lange marsjen' ga Mao Zedong kontrollen over Kinas kommunistparti og gjorde ham til landets eneveldige leder da borgerkrigen sluttet i 1949.

'Den lange marsjen' ga Mao Zedong kontrollen over Kinas kommunistparti og gjorde ham til landets eneveldige leder da borgerkrigen sluttet i 1949.

Bridgeman Images

Etter det kinesiske keiserdømmets fall i 1912 var det i hovedsak to politiske partier som ønsket å regjere Kina: Nasjonalistpartiet (Guomindang) og kommunistpartiet.

På 1920-tallet fikk begge partier støtte fra det nyetablerte Sovjetunionen. I 1927 beordret nasjonalistlederen Chiang Kai-shek en massakre på kommunister i Shanghai, noe som utløste borgerkrig.

Nasjonalistene var mye sterkere enn motstanderen militært, og i 1934 ble restene av kommunistenes hær tvunget til å flykte nordover.

Under tilbaketoget, som ble kjent som «Den lange marsjen», grep Mao Zedong makten i partiet. Gjennom store deler av krigen benyttet kommunistene geriljataktikk mot de materielt overlegne nasjonalistene.

Da Japan angrep Kina i 1937, sluttet de to kinesiske partiene midlertidig fred for å bekjempe sin felles fiende.

Mao forsterket imidlertid grepet om landsbygda, og da 2. verdenskrig var over hadde han fått fornyet kraft til nye offensiver mot nasjonalisthæren. I 1949 flyktet Chiang Kai-shek til øya Taiwan.

Kaos etter keiserdømmets fall

Keiserdømmet Kina isolerte seg fra omverdenen gjennom store deler av 1800-tallet, og industrialiseringen kom først i gang på 1900-tallet.

De europeiske stormaktene hadde på det tidspunktet fått stor innflytelse på Kinas handel.

Da det kinesiske keiserdømmet falt i 1912, fulgte en kaotisk periode der mange krigsherrer konkurrerte om makten over forskjellige deler av landet.

Snart framsto nasjonalistbevegelsen, ledet av Sun Yat-sen, som den sterkeste maktfaktoren. Han hadde fått støtte av Sovjetunionens leder Stalin, men også det voksende kommunistpartiet fikk sovjetisk støtte.

Den kommunistiske partiledelsen var fram til den lange marsjen tro mot Moskvas retningslinjer, men valgte så en annen vei da den nye lederen Mao Zedong prioriterte bøndene på landsbygda foran arbeiderne i byene.

© Michael Ochs Arhives/Getty Images

Hva skjedde så?

Etter seieren i den kinesiske borgerkrigen i 1949 inntar Mao Zedong en sterk posisjon som Kinas leder. Og med hjelp fra sin nærmeste støttespiller – Zhou Enlai – forsvarer han posisjonen til sin død i 1976.

1949

Folkerepublikken Kina blir proklamert av Mao Zedong den 1. oktober.

1958

Mao lanserer kampanjen Det store spranget, der bl.a. landbruket blir kollektivisert og bønder tvinges til å arbeide i stålindustrien.

Spranget fører til en voldsom hungersnød som krever omlag 50 millioner kinesiske liv i årene som kommer. Kritikerne av Det store spranget blir fengslet.

1966

Mao Zedong lanserer Kulturrevolusjonen, som har som mål å fjerne konservative og kontrarevolusjonære personer fra viktige stillinger i det kinesiske samfunnet.

De neste årene myrdes minst en halv million mennesker.

Kaoset avtar på begynnelsen av 1970-tallet, men først i 1976, da Mao dør og hans nærmeste medarbeidere arresteres, får Kina en ny ledelse og senere en mer markedsorientert politikk.