Niday Picture Library/Imageselect
Oliver Cromwell

Oliver Cromwell

Oliver Cromwell ville skape en stat styrt av strengt puritanske lover – og han tok alle midler i bruk for å nå målet.

I 1649, etter tre års blodig borgerkrig, klarte godseieren, politikeren og hærføreren Oliver Cromwell å velte kong Karl 1 av Englands trone.

Han ville skape en jordisk gudsstat styrt av strengt puritanske lover.

For dette prosjektet opprettet Cromwell derfor en republikansk hær som bygget på de mest moderne militære prinsipper. Med hæren som spydspiss knuste Cromwell enhver motstand, og i løpet av få år la han under seg England, Irland og Skottland og innførte en diktaturlignende militærstat.

Men på sikt kunne ikke Cromwells gudsstat tåle presset fra dens mange fiender. Bare to år etter Cromwells død i 1658 satte monarkiets tilhengere kong Karl 2 på tronen og oppløste republikken.

Cromwell ble dømt for forræderi, og liket hans ble gravd opp og symbolsk henrettet.

1. Oliver Cromwell drepte for fote i Irland

Irland hadde vært en engelsk klientstat siden 1500-tallet, men fra 1642 hadde det utstrakt selvstyre. Etter at Cromwell tok makten allierte irene seg med fiendene hans.

Derfor invaderte Cromwell øyriket. Beleiringen av Drogheda var spesielt brutal. Her ble de 3000 engelske soldatene i byens kongetro garnison brutalt slaktet ned.

Maleri av nedslakting

Med sine ugjerninger pådro Cromwell seg de irske katolikkenes hat og forakt for all fremtid.

© Henry Doyle

Den øverstkommanderende, Arthur Aston, ble også slått i hjel − med sitt eget trebein.

Cromwells folk drepte også mange prester, og de brente ned en kirke som var full av soldater.

2. Oliver Cromwell fikk erkefienden dømt til døden og halshugget

Under borgerkrigen ble kong Karl 1 satt i husarrest, men kongen hadde fortsatt mange støttespillere blant politikerne.

Bare få ønsket å avskaffe monarkiet, men de så gjerne at parlamentet fikk mer makt. Derfor vedtok et flertall i parlamentet å forhandle med kongen i 1648.

Cromwell gikk berserk og satte i gang en utrenskning av parlamentet. Bare de som ønsket å kvitte seg med kongen fikk lov til å beholde plassen.

Papir med underskrifter

Cromwell og 58 andre skrev under på Karl 1s dødsdom.

Anført av Cromwell halte parlamentet Karl for retten, som parlamentet selv hadde satt sammen for anledningen.

Retten dømte Karl for forræderi og fikk ham halshogd den 30. januar 1649.

3. Oliver Cromwell sendte fanger på dødsmarsj

Henrettelsen av Karl 1 vakte stor forargelse i Skottland, som delte konge med England. Da skottene utropte sønnen til konge som Karl 2, invaderte Cromwell landet.

Engelske og skotske styrker barket sammen i et stort slag utenfor den skotske byen Dunbar.

Etter slaget førte Cromwells folk 5000 krigs­fanger til Durham i England. Fangene fikk ikke mat og bare litt vann under den syv dager lange marsjen som kostet ca. 1000 av dem livet.

Ytterligere 1700 døde av sykdom og forkjølelse i de neste månedene.

Deretter ble de døde begravd i en massegrav som arkeolog­ene nå har gravd ut. Funnene viser at de døde var mellom 13 og 25 år.

4. Oliver Cromwell styrte landet med militærmakt

Cromwell nøyde seg ikke med å tyrannisere nabolandene. Han oppførte seg også diktatorisk i England.

To ganger oppløste han et sittende parlament med hærens hjelp. Politiske fiender behandlet han på samme måte.

Da rojalister gjorde opprør, satte Cromwell militæret til å holde lov og orden.

Portrett av Oliver Cromwell

Oliver Cromwell styrte med hard hånd.

© Shutterstock

Ved den anledningen delte han inn landet i militære distrikter der generalene bare sto til ansvar for ham.

5. Oliver Cromwell gjorde katolikker til annenrangs borgere

Cromwells invasjon av Irland og den tre år lange krigen som fulgte, etterlot landet i en sørgelig tilstand.

Historikerne anslår at minst 200.000 sivile mistet livet som følge av vold, sykdom eller sult.

Fredsslutningen ble diktert av de engelske seierherrene og var like hard: f.eks. konfiskerte Cromwell rojalistenes jord. Tyveriet satte ham i stand til å betale soldatene, som bl.a. fikk irske eiendommer i lønn.

Kart over Irland

Cromwells lover tillot ikke irske katolikker å eie jord − unntatt i provinsen Connacht (merket grønt).

© British Library

De harde fredsbetingelsene gikk spesielt hardt ut over katolikkene.

Uansett politisk tilknytning fikk de all sin jord og eiendom konfiskert og ble forvist til provinsen Connacht. Ingen katolikker fikk bo i byene, og de katolske prestene ble henrettet.

Cromwells brutale oppførsel la grunnlaget for irenes innbitte motstand og hat mot engelskmennene.