Den øverstkommanderende, Arthur Aston, ble også slått i hjel − med sitt eget trebein.
Cromwells folk drepte også mange prester, og de brente ned en kirke som var full av soldater.
2. Oliver Cromwell fikk erkefienden dømt til døden og halshugget
Under borgerkrigen ble kong Karl 1 satt i husarrest, men kongen hadde fortsatt mange støttespillere blant politikerne.
Bare få ønsket å avskaffe monarkiet, men de så gjerne at parlamentet fikk mer makt. Derfor vedtok et flertall i parlamentet å forhandle med kongen i 1648.
Cromwell gikk berserk og satte i gang en utrenskning av parlamentet. Bare de som ønsket å kvitte seg med kongen fikk lov til å beholde plassen.
Anført av Cromwell halte parlamentet Karl for retten, som parlamentet selv hadde satt sammen for anledningen.
Retten dømte Karl for forræderi og fikk ham halshogd den 30. januar 1649.
3. Oliver Cromwell sendte fanger på dødsmarsj
Henrettelsen av Karl 1 vakte stor forargelse i Skottland, som delte konge med England. Da skottene utropte sønnen til konge som Karl 2, invaderte Cromwell landet.
Engelske og skotske styrker barket sammen i et stort slag utenfor den skotske byen Dunbar.
Etter slaget førte Cromwells folk 5000 krigsfanger til Durham i England. Fangene fikk ikke mat og bare litt vann under den syv dager lange marsjen som kostet ca. 1000 av dem livet.
Ytterligere 1700 døde av sykdom og forkjølelse i de neste månedene.
Deretter ble de døde begravd i en massegrav som arkeologene nå har gravd ut. Funnene viser at de døde var mellom 13 og 25 år.
4. Oliver Cromwell styrte landet med militærmakt
Cromwell nøyde seg ikke med å tyrannisere nabolandene. Han oppførte seg også diktatorisk i England.
To ganger oppløste han et sittende parlament med hærens hjelp. Politiske fiender behandlet han på samme måte.
Da rojalister gjorde opprør, satte Cromwell militæret til å holde lov og orden.
Ved den anledningen delte han inn landet i militære distrikter der generalene bare sto til ansvar for ham.
5. Oliver Cromwell gjorde katolikker til annenrangs borgere
Cromwells invasjon av Irland og den tre år lange krigen som fulgte, etterlot landet i en sørgelig tilstand.
Historikerne anslår at minst 200.000 sivile mistet livet som følge av vold, sykdom eller sult.
Fredsslutningen ble diktert av de engelske seierherrene og var like hard: f.eks. konfiskerte Cromwell rojalistenes jord. Tyveriet satte ham i stand til å betale soldatene, som bl.a. fikk irske eiendommer i lønn.
De harde fredsbetingelsene gikk spesielt hardt ut over katolikkene.
Uansett politisk tilknytning fikk de all sin jord og eiendom konfiskert og ble forvist til provinsen Connacht. Ingen katolikker fikk bo i byene, og de katolske prestene ble henrettet.
Cromwells brutale oppførsel la grunnlaget for irenes innbitte motstand og hat mot engelskmennene.