Pariskommunen ble brutalt knust
I mars 1871 gjorde innbyggerne i Paris opprør og forsøkte å skape et nytt samfunn. Men den franske regjering var fast bestemt på å slå ned opprøret og gjenopprette orden. To måneder senere ble «Pariskommunen» knust under et ukelangt blodbad.

Nasjonalgarden sloss for Pariskommunen sammen med vanlige innbyggere. Fotografi fra gaten Faubourg du Temple 18. mars 1871.
Tidlig om morgenen 18. mars 1871 satte den franske hæren seg i bevegelse mot Paris. Nå skulle kanonene som tilhørte Paris uregjerlige hjemmevern –nasjonalgarden– beslaglegges. Øverstkommanderende, general Subsielle, marsjerte mot Montmartres høyder med to brigader og greide å overrumple noen morgentrette militssoldater som var utplassert som vakter.
Slike scener utspilte seg flere steder i byen. Snart kunne regjeringen dele ut plakater og kommunikeer som var trykket på forhånd, der det sto at «lov og orden” var gjenopprettet.
I morgentimene gikk ryktet som løpeild – hæren var kommet for å tvinge byen i kne. Raseriet i folket var større enn angsten. Innbyggerne i Paris hadde samlet inn penger og selv betalt for nasjonalgardens kanoner. Derfor nektet de å gi slipp på dem nå.
Soldater byttet side
Ifølge øyenvitnet Prosper-Olivier Lissagaray var det kvinnene som først gikk til aksjon. Soldatene ble bombardert med spørsmål og protester. Nasjonalgardens medlemmer samlet seg på ulike steder i byen og begynte snart å gå mot regjeringsstyrkene. Til sin store forbauselse så de at mange av soldatene vendte geværet slik at kolben pekte opp i luften og endog hilste nasjonalgardistene med glade tilrop.
En av regjeringens generaler og hans styrker ble omringet i middelalderstrøket Le Marais. Han ga forgjeves ordre om ild, men opplevde i stedet å bli arrestert av sine egne menn.
General Subsielles store styrke oppe ved Montmartre skrumpet inn til en liten rest av regjeringstro folk som flyktet over hals og hode. I løpet av noen timer hadde regjeringens styrker enten desertert, eller de hadde måttet trekke seg tilbake-. Paris hadde opplevd en like forvirret som historisk kamp om makten. Dette ble startskuddet for den kortvarige -Pariskommunen.
Katastrofal krig
Bakgrunnen for det dramatiske opprøret var den fransk-tyske krig som ble utkjempet året før, i 1870. Krigen ble en katastrofe for landet. Etter bare noen måneder hadde Preussen og dets forbundsfeller nådd helt fram til Paris. Frankrike ga opp, og keiser Napoleon III måtte abdisere. Nederlaget utløste en bølge av uroligheter. Det var riktignok gått over 80 år siden revolusjonen i 1789, men de gamle idealene om frihet og likhet levde videre – ikke minst blant arbeiderne i Frankrikes storbyer.