Currier & Ives./Library Of Congress
Den amerikanske borgerkrigen

Den amerikanske borgerkrigen: Tidslinje

I 1861 rives USA opp av en av historiens mest brutale borgerkriger. Uenighet om slaveriet får den unge nasjonens sønner til å vende seg mot hverandre, og nye våpen gjør krigen ­til et blodbad uten like. Flere hundre tusen liv har gått tapt da sørstatene omsider gir opp i 1865.

Her er tidslinjen som gir et raskt overblikk over de viktigste datoene i den amerikanske borgerkrigen. Finn også ut hvilke stater som kjempet på henholdsvis nordstatenes og sørstatenes side, og se våre portretter av de personene som gjorde den største forskjellen under den amerikanske borgerkrigen.

Hvilke stater kjempet mot hverandre?

Fire former for delstater og områder

De fleste har hørt om nordstatene og sørstatene når det gjelder den amerikanske borgerkrigen. Bildet av de amerikanske delstatenes tilhørighet er imidlertid mer komplisert enn som så.

Jonas Sjowall Haxø & Shutterstock

Nordstatene

Maine, New York, New Hampshire, Vermont, Massachusetts, Connecticut, Rhode Island, Pennsylvania, New Jersey, Ohio, Indiana, Illinois, Kansas, Michigan, Wisconsin, Minnesota, Iowa, California, Nevada og Oregon

Jonas Sjowall Haxø

Sørstatene

Texas, Arkansas, Louisiana, Tennessee, Mississippi, Alabama, Georgia, Florida, Sør-Carolina, Nord-Carolina og Virginia

Jonas Sjowall Haxø

Grensestatene

Delaware, Vest-Virginia, Kentucky og Missouri.

I grensestatene var slaveri fremdeles tillatt, men de fire statene valgte likevel å bli i «The Union».

Jonas Sjowall Haxø

Ennå ikke stater

En rekke områder i Nord-Amerika hadde ennå ikke blitt til stater under den amerikanske borgerkrigen.

Jonas Sjowall Haxø

TIDSLINJE over den amerikanske borgerkrigen

1861

9. Februar 1861

Amerikas konfødererte stater (CSA) grunnlegges, og Jefferson Davis blir president.

Jefferson Davis hadde tidligere vært offiser, krigsminister og senator i USA.

4. Mars Lincoln blir president

I Washington blir Abraham Lincoln fra det republikanske partiet satt inn som USA’s 16. president.

Abraham Lincoln

Abraham Lincoln hadde ennå ikke opphevet slaveriet da den amerikanske borgerkrigen begynte i 1861. Slaveriet ble først avskaffet i januar 1883.

© Shutterstock

Abraham Lincoln var en dyktig advokat og hadde ordet i sin makt. Borgerkrigen brøt ut kort etter at han ble USAs 16. president..

12. April Slaget ved Fort Sumter

Sørstatstropper angriper nordstatshærens Fort Sumter utenfor kysten av South Carolina. Borgerkrigen bryter ut.

15. april 1861

Lincoln innkaller 75 000 soldater og tilbyr Robert E. Lee jobben som sjef for nordstatshæren. Lee takker nei.

17.april 1861

Virginia slutter seg til sørstatene. I løpet av kort tid følger Arkansas, Tennessee
og North Carolina.

19. april 1861

Lincoln beordrer en blokade mot sørstatshavnene. Det hindrer sørstatene i å
motta forsyninger under hele krigen.

Lincolns blokade av havnene i sørstatene

For å forhindre sørstatenes import og eksport ga president Lincoln ordre til en blokade av sørstatenes havner i 1861.

© Jonas Sjowall Haxø

Blokaden forhindret også sørstatenes eksportmuligheter. Lincolns blokade ble en viktig økonomisk faktor under den amerikanske borgerkrigen.

20. april 1861: Robert E. Lee blir øverste general

Robert E. Lee leverer inn sin avskjedsbegjæring til nordstatshæren og blir øverste general for konføderasjonens hær og marine.

21. juli 1861: Det første slaget ved Bull Run

Sørstatene vinner en avgjørende seier ved Bull Run i Virginia. Lincoln erkjenner at krigen blir langvarig.

1. November 1861: George B. McClellan blir øverste militære sjef

Lincoln peker ut den relativt uerfarne George B. McClellan til nordstatenes øverste militærsjef.

8. november 1861

US Navy holder tilbake to embetsmenn fra sørstatene på vei til møte i England. Britene truer med krig.

Abraham Lincoln ville ikke risikere å komme i krig med britene. Fangene ble derfor løslatt etter 2 uker.

LES OGSÅ: Historisk tidslinje: 2. verdenskrig

1862

31. januar 1862

Nordstatenes president Abraham ­Lincoln befaler alle land- og flåtestyrker å angripe sørstatene.

6. februar 1862: Slaget ved Fort Henry

Nordstatsgeneralen Ulysses S. Grant inntar det viktige Fort Henry, og ti dager senere også Fort Donelson.

Båter som angriper Fort Henry i 1862

Fort Henry blir angrepet av kanonbåter fra nordstatene 6. februar 1862.

© Naval History and Heritage Command

Fort Henry var bygget for å stoppe trafikken på Tennessee-elven. Nordstatenes overtakelse av fortet åpnet for muligheten for å frakte våpen og proviant på elven.

8.mars 1862

Sørstatsmarinens jernskip Merrimac senker to av fiendens treskip. Med ett har krigsskip av tre gått ut på dato.

11.mars 1862

President Lincoln fritar McClellan fra den øverste hærledelsen og overtar jobben hans selv.

6.april 1862

Sørstatshæren overrasker Grants tropper ved Shiloh. Etter to dagers kamp er 23 000 mann tapt. Mer enn totalt i USAs tidligere kriger.

Slaget-ved-shiloh-1862-

Slaget ved Shiloh ble utkjempet med de høyeste dødstallene så langt i den amerikanske borgerkrigen. Bildet viser de to hærene som stormer mot hverandre.

© Ehrgott, Forbriger & Co./Library Of Congress

Nordstatenes medier kritiserer siden general Grant for å ha blitt tatt på sengen av motstanderne.

24. april 1862

17 skip fra nordstatsflåten inntar sørstatenes største og viktigste havn, New Orleans.

31. mai 1862: Slaget ved Seven Pines

I slaget ved Seven Pines er sørstatsgeneralen Joseph E. Johnston nær ved å knuse
fienden, men blir selv alvorlig såret.

Tapstallet i slaget ved Seven Pines var 11 000 (falne, sårede og tilfangetatte). Dette er svimlende tall, men tapstallene var likevel moderate sammenlignet med noen av de slagene som skulle komme senere i den amerikanske borgerkrigen.

25. juni 1862

Nordstatsgeneralen McClellan presser ­troppene sine frem mot sørstatenes hovedstad, Richmond, men må trekke seg tilbake.

11. juli Henry W. Halleck blir øverste militære sjef

Etter fire måneder som øverste militærsjef overdrar Lincoln ansvaret til Henry W. Halleck.

29. augusti 1862 Andre slag ved Bull Run

75 000 nordstatssoldater blir slått av 55 000 soldater fra sør i det andre slaget ved Bull Run.

4. september 1862

Med en hær på 50 000 mann innleder General Robert E. Lee en offensiv mot nordstatene.

17. september 1862 Slaget ved Antietam

Lee møter nordstatshæren ved Antietam. Dagen blir den blodigste i USAs historie. Tapstallet er rundt 26 000 mann.

Slaget ved Antietam

Nordstatssoldater under slaget ved Antietam.

© L. Prang & Co./Library Of Congress

22.september 1862

President Abraham Lincoln proklamerer den endelige frigjøringen av slaver 1. januar 1863, den såkalte emansipasjonserklæringen.

Emansipasjonserklaeringen 1862

Emansipasjonserklæringen utstedt av president Abraham Lincoln.

© National Printing Co./Library of Congress

Erklæringen ble avgitt 22. september. Det sikret de slavene som hadde nådd bak Unionens linjer, friheten.

7.november 1862

Lincoln avsetter general McClellan med ordene: «Hvis du ikke har tenkt å bruke hæren, vil jeg gjerne låne den».

13 december 1862

Nordstatshæren taper slaget ved Fredericksburg. «Vi kunne like gjerne ha prøvd å innta helvete», kommenterer en soldat.

Slaget ved Fredericksburg 1862

Slaget ved Fredericksburg 1862 blir husket av soldatene som en nedslakting av soldatene fra nordstatshæren.

© Currier & Ives./Library Of Congress

1863

1. Januar 1863

President Lincoln erklærer at alle slaver – i nord og sør – skal være frie, og innkaller afroamerikanere til militærtjeneste.

3.mars 1863

Nordstatene innfører verneplikt for alle menn mellom 20 og 45 år. De som har råd til det, kan kjøpe seg fri for 300 dollar.

1. Mai 1863: Slaget ved Chancellorsville

I slaget ved Chancellorsville i Virginia slår General Lees styrker en nordstatshær, til tross for at Lee har langt færre menn.

LES OGSÅ: Pearl Harbor: Døden kom fra himmelen

Slaget ved Chancellorsville
© Library Of Congress

Slaget ved Chancellorsville har senere blitt kjent som sørstatsgeneralen Robert E. Lees perfekte slag blant de mange han utmerket seg i under den amerikanske borgerkrigen.

10. mai 1863

Den fremtredende sørstatsgeneralen Stonewall Jackson dør. «Jeg har mistet min høyre arm», erklærer general Lee.

28. Juni 1863

Lincoln utpeker George G. Meade til sjef for Unionens største hær, Army of the Potomac. Meade er femte mann i jobben på under et år.

1.juli 1863: Slaget ved Gettysburg

Krigslykken snur for sørstatene, som taper slaget ved Gettysburg – et av borgerkrigens blodigste.

Maleri av slaget ved Gettysburg

Slaget ved Gettysburg var et av de blodigste slagene i den amerikanske borgerkrigen med ca. 50 000 døde, sårede og savnede.

© Library of Congress

4. juli 1863

Sørstatssoldatene i Vicksburg overgir seg til general Grant. Dermed er sørstatenes styrker delt i to.

13. juli 1863

I New York utvikler demonstrasjoner mot verneplikten seg til en voldsorgie mot tilfeldige afroamerikanere.

19. september 1863: Slaget ved Chickamauga

Sørstatsgeneralen Braxton Bragg slår William Rosencrans' unionshær i slaget ved Chickamauga i Tennessee.

19. november 1863: Gettysburg-talen

Lincoln holder den to minutter lange Gettysburg-talen. Han taler for en fortsatt ­regjering av folket, ved folket og for folket.

1864

9. mars 1864

President Abraham Lincoln peker ut ­general Ulysses S. Grant til øverste sjef for ­nordstatenes samlede hærer.

3. juni 1864: Slaget ved Cold Harbor

En taktisk brøler koster 7.000 ­unions­soldater livet i et blodig slag ved Cold ­Harbor, Virginia.

Slaget ved Cold Harbor

Slaget ved Cold Harbor.

© Kurz & Allison./Library Of Congress

Nordstatsgeneral Ulysses S. Grant var ivrig etter å vinne krigen. Derfor ga han i sin blodtørst ordre til et frontalangrep. Angrepet mislyktes og ga general Robert E. Lee hans siste store seier i den amerikanske borgerkrigen.

2. september 1864

Unionsgeneralen P.H. Sheridan inntar ­storbyen Atlanta i sørstaten Georgia, der han plyndrer og brenner alt av verdi.

8. november 1864

Lincoln blir gjenvalgt som president for USA foran det demokratiske partiets ­kandidat, George B. McClellan.

21. december 1864

General Sheridans tropper når byen ­Savannah etter en 400 km lang marsj fra Atlanta. Underveis legges alt øde.

1865

31. januar 1865

Kongressen i USA vedtar et tillegg til grunnloven, som skal avskaffe slaveriet i alle amerikanske stater.

3. februar 1865

Sørstatenes visepresident Alexander Stephens møter Lincoln for å forhandle fred. Møtet blir avsluttet uten resultat.

4. mars 1865

Lincoln blir innsatt som USAs president for fire nye år. Ved seremonien taler han for en «rettferdig og varig fred».

25. mars 1865

General Lee innleder sin siste offensiv med et angrep mot general Grants styrker ved Petersburg i Virginia, men må trekke seg.

2. april 1865

General Grant går til motangrep. ­Sørstatsstyrkene presses ut av både ­Petersburg og hovedstaden Richmond.

9. april 1865: Krigen slutter i Appomattox Court House i Virginia

General Lee overgir hæren sin til general Grant i Appomattox Court House i ­Virginia. Krigen er formelt slutt.

General Robert E. Lee og general Grant tar hverandre i hånden ved borgerkrigens avslutning

General Robert E. Lee og general Grant tar hverandre i hånden ved borgerkrigens avslutning.

© Thomas Nast, Public domain, via Wikimedia Commons

14.april Booth skyter Lincoln

Under en teaterforestilling blir president Abraham Lincoln skutt og drept av ­sørstatsmannen John Wilkes Booth.

John Wilkes Booth Shoots President Lincoln

Sørstatsmannen John Wilkes Booth ville ha borgerkrigen i USA til å blusse­ opp igjen. Derfor myrdet han president­ Lincoln i en teaterlosje.

© Corbis

6 december

Det 13. tillegget til USAs grunnlov blir vedtatt i kongressen. Dermed er slaveriet offisielt avskaffet.

LES OGSÅ: 1. verdenskrig: Tidslinje

Hva ble partene i den amerikanske borgerkrigen kalt?

Nordstatene

  • The Union
  • The North
  • Yankees

Sørstatene

  • The South
  • The Confederates States of America
  • Confederacy
  • Rebels

De viktigste aktørene under den amerikanske borgerkrigen

Abraham Lincoln (1809-1865)

Abraham Lincoln med skjegg
© Library of Congress

Som sønn av en tømrer som verken kunne lese eller skrive, hadde Abraham Lincoln en lang vei til Det hvite hus.

Han var imidlertid ekstremt begavet, og praktisk talt uten formell utdanning ble han medlem av den lovgivende forsamlingen i delstaten Illionois og en etterspurt advokat.

Lincoln vant en rekke spektakulære saker, og hans evne til å argumentere ga ham presidentposten i 1860. Gjennom hele livet led han av depresjoner, men han taklet dem med humor og var kjent som en vittig mann.

Jefferson Davis (1808-1889)

President for konføderasjonen under den amerikanske borgerkrigen

Jefferson Davis, president for konføderasjonen
© Currier & Ives./Library of Congress

Jefferson Davis var president for konføderasjonen under den amerikanske borgerkrigen. Etter krigen satt Davis i fengsel i to år, siktet for landsforræderi, men han ble aldri dømt eller stilt for retten.

Under den meksikansk-amerikanske krigen ble Davis en nasjonal helt på grunn av sin store innsikt i strategi og sin seier i slaget ved Buena Vista (1847). Da han kom hjem, tok Davis plass i senatet, der han snart fikk ansvaret for militære anliggender.

I 1851 forsøker Davis å bli guvernør, men taper valget. I 1853 blir Davis utnevnt til krigsminister, hvor han styrker hæren og kystforsvaret. Davis forlater stillingen i 1857 og vender tilbake til senatet, der han sitter til 1861.

Den 19. februar blir Jefferson Davis utnevnt til president for Amerikas konfødererte stater (CSA).

General Ulysses S. Grant (1822-1885)

Nordstatenes fremste general

General Ulysses S. Grant

Den mest fremtredende nordstatsgeneralen under den amerikanske borgerkrigen. Ulysses S. Grant ble senere valgt til den 18. presidenten i USA. Et embete han innehadde fra 1869 til 1877.

© Library of Congress

Under den amerikansk-meksikanske krigen i 1846-49 viste Ulysses Grant stort mot. Etter krigen så det ut til at en stor militær karriere ventet ham. Men sladder om et alkoholproblem satte en bremse for det. Ryktet forfulgte Grant, men under borgerkrigen ble det bruk for hans militærtaktiske evner.

I 1864 utnevnte Lincoln Grant til øverstkommanderende for nordstatshæren. Grants offensive stil gjorde ham til en folkehelt. Den statusen utnyttet generalen til å sikre seg posten som president i USA i 1869-77. Han arbeidet hardt for å samle den splittede nasjonen.

General Robert E. Lee (1807-1870)

General for konføderasjonen

General Robert E. Lee

Sørstatenes mest toneangivende og seierrike general under den amerikanske borgerkrigen.

© Detroit Publishing Co/Library of Congress

Robert E. Lee tilhørte Virginias aristokrati. Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut, ville Lincoln ha den erfarne soldaten som øverste sjef for nordstatshæren. Men Lee takket nei. Han var av prinsipp motstander av slaveriet, men valgte å følge hjemstaten Virginia da staten brøt med USA.

Lee førte en offensiv strategi som sørstatsgeneral. Det førte til store seire, men kostet mange soldater livet.

Tapstalllene i borgerkrigen år for år

De blodige slagene under den amerikanske borgerkrigen tynnet ut i rekkene av våpenføre menn. Av en befolkning på 21 mill. i nord og 9 mill. i sør – hvorav 4 mill. slaver – kostet krigen over 1,3 mill. soldater livet eller førligheten.

Døde, sårede og savnede soldater

1861

NORDSTATENE: 51.188

SØRSTATENE: 33.767

1862

NORDSTATENE: 216.109

SØRSTATENE: 178.059

1863

NORDSTATENE: 165.334

SØRSTATENE: 177.021

1864

NORDSTATENE: 225.360

SØRSTATENE: 169.360

1865

NORDSTATENE: 44.009

SØRSTATENE: 62.793