Her er tidslinjen som gir et raskt overblikk over de viktigste datoene i den amerikanske borgerkrigen. Finn også ut hvilke stater som kjempet på henholdsvis nordstatenes og sørstatenes side, og se våre portretter av de personene som gjorde den største forskjellen under den amerikanske borgerkrigen.
Hvilke stater kjempet mot hverandre?
Fire former for delstater og områder
De fleste har hørt om nordstatene og sørstatene når det gjelder den amerikanske borgerkrigen. Bildet av de amerikanske delstatenes tilhørighet er imidlertid mer komplisert enn som så.
Nordstatene
Maine, New York, New Hampshire, Vermont, Massachusetts, Connecticut, Rhode Island, Pennsylvania, New Jersey, Ohio, Indiana, Illinois, Kansas, Michigan, Wisconsin, Minnesota, Iowa, California, Nevada og Oregon
Sørstatene
Texas, Arkansas, Louisiana, Tennessee, Mississippi, Alabama, Georgia, Florida, Sør-Carolina, Nord-Carolina og Virginia
Grensestatene
Delaware, Vest-Virginia, Kentucky og Missouri.
I grensestatene var slaveri fremdeles tillatt, men de fire statene valgte likevel å bli i «The Union».
Ennå ikke stater
En rekke områder i Nord-Amerika hadde ennå ikke blitt til stater under den amerikanske borgerkrigen.
TIDSLINJE over den amerikanske borgerkrigen
1861
9. Februar 1861
Amerikas konfødererte stater (CSA) grunnlegges, og Jefferson Davis blir president.
Jefferson Davis hadde tidligere vært offiser, krigsminister og senator i USA.
4. Mars Lincoln blir president
I Washington blir Abraham Lincoln fra det republikanske partiet satt inn som USA’s 16. president.
Abraham Lincoln hadde ennå ikke opphevet slaveriet da den amerikanske borgerkrigen begynte i 1861. Slaveriet ble først avskaffet i januar 1883.
Abraham Lincoln var en dyktig advokat og hadde ordet i sin makt. Borgerkrigen brøt ut kort etter at han ble USAs 16. president..
12. April Slaget ved Fort Sumter
Sørstatstropper angriper nordstatshærens Fort Sumter utenfor kysten av South Carolina. Borgerkrigen bryter ut.
15. april 1861
Lincoln innkaller 75 000 soldater og tilbyr Robert E. Lee jobben som sjef for nordstatshæren. Lee takker nei.
17.april 1861
Virginia slutter seg til sørstatene. I løpet av kort tid følger Arkansas, Tennessee
og North Carolina.
19. april 1861
Lincoln beordrer en blokade mot sørstatshavnene. Det hindrer sørstatene i å
motta forsyninger under hele krigen.
For å forhindre sørstatenes import og eksport ga president Lincoln ordre til en blokade av sørstatenes havner i 1861.
Blokaden forhindret også sørstatenes eksportmuligheter. Lincolns blokade ble en viktig økonomisk faktor under den amerikanske borgerkrigen.
20. april 1861: Robert E. Lee blir øverste general
Robert E. Lee leverer inn sin avskjedsbegjæring til nordstatshæren og blir øverste general for konføderasjonens hær og marine.
21. juli 1861: Det første slaget ved Bull Run
Sørstatene vinner en avgjørende seier ved Bull Run i Virginia. Lincoln erkjenner at krigen blir langvarig.
1. November 1861: George B. McClellan blir øverste militære sjef
Lincoln peker ut den relativt uerfarne George B. McClellan til nordstatenes øverste militærsjef.
8. november 1861
US Navy holder tilbake to embetsmenn fra sørstatene på vei til møte i England. Britene truer med krig.
Abraham Lincoln ville ikke risikere å komme i krig med britene. Fangene ble derfor løslatt etter 2 uker.
LES OGSÅ: Historisk tidslinje: 2. verdenskrig
1862
31. januar 1862
Nordstatenes president Abraham Lincoln befaler alle land- og flåtestyrker å angripe sørstatene.
6. februar 1862: Slaget ved Fort Henry
Nordstatsgeneralen Ulysses S. Grant inntar det viktige Fort Henry, og ti dager senere også Fort Donelson.
Fort Henry blir angrepet av kanonbåter fra nordstatene 6. februar 1862.
Fort Henry var bygget for å stoppe trafikken på Tennessee-elven. Nordstatenes overtakelse av fortet åpnet for muligheten for å frakte våpen og proviant på elven.
8.mars 1862
Sørstatsmarinens jernskip Merrimac senker to av fiendens treskip. Med ett har krigsskip av tre gått ut på dato.
11.mars 1862
President Lincoln fritar McClellan fra den øverste hærledelsen og overtar jobben hans selv.
6.april 1862
Sørstatshæren overrasker Grants tropper ved Shiloh. Etter to dagers kamp er 23 000 mann tapt. Mer enn totalt i USAs tidligere kriger.
Slaget ved Shiloh ble utkjempet med de høyeste dødstallene så langt i den amerikanske borgerkrigen. Bildet viser de to hærene som stormer mot hverandre.
Nordstatenes medier kritiserer siden general Grant for å ha blitt tatt på sengen av motstanderne.
24. april 1862
17 skip fra nordstatsflåten inntar sørstatenes største og viktigste havn, New Orleans.
31. mai 1862: Slaget ved Seven Pines
I slaget ved Seven Pines er sørstatsgeneralen Joseph E. Johnston nær ved å knuse
fienden, men blir selv alvorlig såret.
Tapstallet i slaget ved Seven Pines var 11 000 (falne, sårede og tilfangetatte). Dette er svimlende tall, men tapstallene var likevel moderate sammenlignet med noen av de slagene som skulle komme senere i den amerikanske borgerkrigen.
25. juni 1862
Nordstatsgeneralen McClellan presser troppene sine frem mot sørstatenes hovedstad, Richmond, men må trekke seg tilbake.
11. juli Henry W. Halleck blir øverste militære sjef
Etter fire måneder som øverste militærsjef overdrar Lincoln ansvaret til Henry W. Halleck.
29. augusti 1862 Andre slag ved Bull Run
75 000 nordstatssoldater blir slått av 55 000 soldater fra sør i det andre slaget ved Bull Run.
4. september 1862
Med en hær på 50 000 mann innleder General Robert E. Lee en offensiv mot nordstatene.
17. september 1862 Slaget ved Antietam
Lee møter nordstatshæren ved Antietam. Dagen blir den blodigste i USAs historie. Tapstallet er rundt 26 000 mann.
Nordstatssoldater under slaget ved Antietam.
22.september 1862
President Abraham Lincoln proklamerer den endelige frigjøringen av slaver 1. januar 1863, den såkalte emansipasjonserklæringen.
Emansipasjonserklæringen utstedt av president Abraham Lincoln.
Erklæringen ble avgitt 22. september. Det sikret de slavene som hadde nådd bak Unionens linjer, friheten.
7.november 1862
Lincoln avsetter general McClellan med ordene: «Hvis du ikke har tenkt å bruke hæren, vil jeg gjerne låne den».
13 december 1862
Nordstatshæren taper slaget ved Fredericksburg. «Vi kunne like gjerne ha prøvd å innta helvete», kommenterer en soldat.
Slaget ved Fredericksburg 1862 blir husket av soldatene som en nedslakting av soldatene fra nordstatshæren.
1863
1. Januar 1863
President Lincoln erklærer at alle slaver – i nord og sør – skal være frie, og innkaller afroamerikanere til militærtjeneste.
3.mars 1863
Nordstatene innfører verneplikt for alle menn mellom 20 og 45 år. De som har råd til det, kan kjøpe seg fri for 300 dollar.
1. Mai 1863: Slaget ved Chancellorsville
I slaget ved Chancellorsville i Virginia slår General Lees styrker en nordstatshær, til tross for at Lee har langt færre menn.
LES OGSÅ: Pearl Harbor: Døden kom fra himmelen
Slaget ved Chancellorsville har senere blitt kjent som sørstatsgeneralen Robert E. Lees perfekte slag blant de mange han utmerket seg i under den amerikanske borgerkrigen.
10. mai 1863
Den fremtredende sørstatsgeneralen Stonewall Jackson dør. «Jeg har mistet min høyre arm», erklærer general Lee.
28. Juni 1863
Lincoln utpeker George G. Meade til sjef for Unionens største hær, Army of the Potomac. Meade er femte mann i jobben på under et år.
1.juli 1863: Slaget ved Gettysburg
Krigslykken snur for sørstatene, som taper slaget ved Gettysburg – et av borgerkrigens blodigste.
Slaget ved Gettysburg var et av de blodigste slagene i den amerikanske borgerkrigen med ca. 50 000 døde, sårede og savnede.
4. juli 1863
Sørstatssoldatene i Vicksburg overgir seg til general Grant. Dermed er sørstatenes styrker delt i to.
13. juli 1863
I New York utvikler demonstrasjoner mot verneplikten seg til en voldsorgie mot tilfeldige afroamerikanere.
19. september 1863: Slaget ved Chickamauga
Sørstatsgeneralen Braxton Bragg slår William Rosencrans' unionshær i slaget ved Chickamauga i Tennessee.
19. november 1863: Gettysburg-talen
Lincoln holder den to minutter lange Gettysburg-talen. Han taler for en fortsatt regjering av folket, ved folket og for folket.
1864
9. mars 1864
President Abraham Lincoln peker ut general Ulysses S. Grant til øverste sjef for nordstatenes samlede hærer.
3. juni 1864: Slaget ved Cold Harbor
En taktisk brøler koster 7.000 unionssoldater livet i et blodig slag ved Cold Harbor, Virginia.
Slaget ved Cold Harbor.
Nordstatsgeneral Ulysses S. Grant var ivrig etter å vinne krigen. Derfor ga han i sin blodtørst ordre til et frontalangrep. Angrepet mislyktes og ga general Robert E. Lee hans siste store seier i den amerikanske borgerkrigen.
2. september 1864
Unionsgeneralen P.H. Sheridan inntar storbyen Atlanta i sørstaten Georgia, der han plyndrer og brenner alt av verdi.
8. november 1864
Lincoln blir gjenvalgt som president for USA foran det demokratiske partiets kandidat, George B. McClellan.
21. december 1864
General Sheridans tropper når byen Savannah etter en 400 km lang marsj fra Atlanta. Underveis legges alt øde.
1865
31. januar 1865
Kongressen i USA vedtar et tillegg til grunnloven, som skal avskaffe slaveriet i alle amerikanske stater.
3. februar 1865
Sørstatenes visepresident Alexander Stephens møter Lincoln for å forhandle fred. Møtet blir avsluttet uten resultat.
4. mars 1865
Lincoln blir innsatt som USAs president for fire nye år. Ved seremonien taler han for en «rettferdig og varig fred».
25. mars 1865
General Lee innleder sin siste offensiv med et angrep mot general Grants styrker ved Petersburg i Virginia, men må trekke seg.
2. april 1865
General Grant går til motangrep. Sørstatsstyrkene presses ut av både Petersburg og hovedstaden Richmond.
9. april 1865: Krigen slutter i Appomattox Court House i Virginia
General Lee overgir hæren sin til general Grant i Appomattox Court House i Virginia. Krigen er formelt slutt.
General Robert E. Lee og general Grant tar hverandre i hånden ved borgerkrigens avslutning.
14.april Booth skyter Lincoln
Under en teaterforestilling blir president Abraham Lincoln skutt og drept av sørstatsmannen John Wilkes Booth.
Sørstatsmannen John Wilkes Booth ville ha borgerkrigen i USA til å blusse opp igjen. Derfor myrdet han president Lincoln i en teaterlosje.
6 december
Det 13. tillegget til USAs grunnlov blir vedtatt i kongressen. Dermed er slaveriet offisielt avskaffet.
LES OGSÅ: 1. verdenskrig: Tidslinje
Hva ble partene i den amerikanske borgerkrigen kalt?
De viktigste aktørene under den amerikanske borgerkrigen
Abraham Lincoln (1809-1865)
Som sønn av en tømrer som verken kunne lese eller skrive, hadde Abraham Lincoln en lang vei til Det hvite hus.
Han var imidlertid ekstremt begavet, og praktisk talt uten formell utdanning ble han medlem av den lovgivende forsamlingen i delstaten Illionois og en etterspurt advokat.
Lincoln vant en rekke spektakulære saker, og hans evne til å argumentere ga ham presidentposten i 1860. Gjennom hele livet led han av depresjoner, men han taklet dem med humor og var kjent som en vittig mann.
Jefferson Davis (1808-1889)
President for konføderasjonen under den amerikanske borgerkrigen
Jefferson Davis var president for konføderasjonen under den amerikanske borgerkrigen. Etter krigen satt Davis i fengsel i to år, siktet for landsforræderi, men han ble aldri dømt eller stilt for retten.
Under den meksikansk-amerikanske krigen ble Davis en nasjonal helt på grunn av sin store innsikt i strategi og sin seier i slaget ved Buena Vista (1847). Da han kom hjem, tok Davis plass i senatet, der han snart fikk ansvaret for militære anliggender.
I 1851 forsøker Davis å bli guvernør, men taper valget. I 1853 blir Davis utnevnt til krigsminister, hvor han styrker hæren og kystforsvaret. Davis forlater stillingen i 1857 og vender tilbake til senatet, der han sitter til 1861.
Den 19. februar blir Jefferson Davis utnevnt til president for Amerikas konfødererte stater (CSA).
General Ulysses S. Grant (1822-1885)
Nordstatenes fremste general
Den mest fremtredende nordstatsgeneralen under den amerikanske borgerkrigen. Ulysses S. Grant ble senere valgt til den 18. presidenten i USA. Et embete han innehadde fra 1869 til 1877.
Under den amerikansk-meksikanske krigen i 1846-49 viste Ulysses Grant stort mot. Etter krigen så det ut til at en stor militær karriere ventet ham. Men sladder om et alkoholproblem satte en bremse for det. Ryktet forfulgte Grant, men under borgerkrigen ble det bruk for hans militærtaktiske evner.
I 1864 utnevnte Lincoln Grant til øverstkommanderende for nordstatshæren. Grants offensive stil gjorde ham til en folkehelt. Den statusen utnyttet generalen til å sikre seg posten som president i USA i 1869-77. Han arbeidet hardt for å samle den splittede nasjonen.
General Robert E. Lee (1807-1870)
General for konføderasjonen
Sørstatenes mest toneangivende og seierrike general under den amerikanske borgerkrigen.
Robert E. Lee tilhørte Virginias aristokrati. Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut, ville Lincoln ha den erfarne soldaten som øverste sjef for nordstatshæren. Men Lee takket nei. Han var av prinsipp motstander av slaveriet, men valgte å følge hjemstaten Virginia da staten brøt med USA.
Lee førte en offensiv strategi som sørstatsgeneral. Det førte til store seire, men kostet mange soldater livet.
Tapstalllene i borgerkrigen år for år
De blodige slagene under den amerikanske borgerkrigen tynnet ut i rekkene av våpenføre menn. Av en befolkning på 21 mill. i nord og 9 mill. i sør – hvorav 4 mill. slaver – kostet krigen over 1,3 mill. soldater livet eller førligheten.