Her brøt USAs borgerkrig ut

Klokken halv fem om morgenen den 12. april 1861 åpnet sørstatstroppenes kanonbatterier ild mot Fort Sumter i Charlestons havn.

Major Anderson og hans 127 nordstatssoldater kastet seg i dekning, mens murbiter og splinter fra kanonkuler suste rundt ørene på dem. Angrepet var så voldsomt at de 127 forsvarerne omtrent ikke kunne skyte tilbake uten å risikere å bli sprengt i fillebiter.

Major Anderson og hans menn hadde sneket seg inn i Fort Sumter i South Carolinas viktigste havneby, Charleston, den 26. desember 1860. Årsaken var at South Carolina fem dager tidligere hadde meldt seg ut av Amerikas forente stater.

Major Anderson, som var kommandant for nordstatenes soldater i byen, nektet å akseptere sørstatenes etterfølgende krav om at alle nordstats-tropper skulle forlate South Carolina. Deretter hadde han og hans menn forskanset seg i Fort Sumter.

I månedene som fulgte hadde sørstatstroppene omringet fortet og slept kanoner og mortere i stilling rundt den store festningen. Og etter måneders forberedelse angrep de omsider.

Før angrepet hadde Fort Sumter virket uinntakelig, men 34 timers bombardement reduserte festningen til en rykende ruin. På mirakuløst vis var alle de 127 forsvarerne fremdeles i live da major Anderson overga fortet dagen etter.

Angrepet tvang nordstatene til å erklære sørstatene krig. Den amerikanske borgerkrigen, som skulle komme til å koste 970 000 mennesker livet, var i gang.

Fort Sumter, der den amerikanske borgerkrigen ble innledet, var et av mange fort som USA bygde etter krigen mot Storbritannia i 1812.

Fortene skulle forsvare USAs sør- og østkyst mot angrep fra britiske og meksikanske flåter. Det mest ambisiøse og største av disse forsvarsverkene var Fort Sumter. Det skulle nemlig forsvare Charleston, som var den viktigste havnebyen i det sørlige USA.

Byggingen begynte i 1827, og i løpet av de neste ti årene ble 70 000 tonn granitt og kampestein fraktet med skip til Charleston, der det ble dumpet i innløpet til havnen.

Snart vokste det frem en kunstig øy her, og først i 1840 begynte byggingen av selve fortet. I løpet av de neste tyve årene tok den store femkantede festningen form i havnen.

Da yttermurene var ferdige, var hver av de fem sidene 60 m lange, 16 m høye og to m tykke. Fortet var bygd til en garnison på 650 mann og skulle forsvares av 135 kanoner.

Flere av kanonstillingene var ikke ferdigbygd da major Anderson og hans menn inntok fortet i 1860.

Etter sørstatstroppenes bombardement av Fort Sumter arbeidet 600 slaver i tre år med å restaurere murene. Fra 1863 av forsøkte nordstatene å gjenerobre festningen flere ganger.

To ganger ble angrep fra sjøsiden slått tilbake, og intensivt bombardement fra land fikk heller ikke fortet til å overgi seg. Først da nordstatshæren inntok Charleston i 1865, overga Fort Sumters garnison seg.

Etter borgerkrigen lå fortet i ruiner. Murene ble gjenoppbygd, men hæren tok ikke i bruk fortet.

I stedet fungerte det som fyrtårn. Da krigen mot Spania brøt ut i 1898, restaurerte den amerikanske hæren fortet og bygde en stor betongbunkers innenfor murene. Etter 1. verdenskrig ble fortet igjen forlatt, og siden har det fungert som turistattraksjon.