Klokken halv fem om morgenen den 12. april 1861 åpnet sørstatstroppenes kanonbatterier ild mot Fort Sumter i Charlestons havn.
Major Anderson og hans 127 nordstatssoldater kastet seg i dekning, mens murbiter og splinter fra kanonkuler suste rundt ørene på dem. Angrepet var så voldsomt at de 127 forsvarerne omtrent ikke kunne skyte tilbake uten å risikere å bli sprengt i fillebiter.
Major Anderson og hans menn hadde sneket seg inn i Fort Sumter i South Carolinas viktigste havneby, Charleston, den 26. desember 1860. Årsaken var at South Carolina fem dager tidligere hadde meldt seg ut av Amerikas forente stater.
Major Anderson, som var kommandant for nordstatenes soldater i byen, nektet å akseptere sørstatenes etterfølgende krav om at alle nordstats-tropper skulle forlate South Carolina. Deretter hadde han og hans menn forskanset seg i Fort Sumter.
I månedene som fulgte hadde sørstatstroppene omringet fortet og slept kanoner og mortere i stilling rundt den store festningen. Og etter måneders forberedelse angrep de omsider.
Før angrepet hadde Fort Sumter virket uinntakelig, men 34 timers bombardement reduserte festningen til en rykende ruin. På mirakuløst vis var alle de 127 forsvarerne fremdeles i live da major Anderson overga fortet dagen etter.
Angrepet tvang nordstatene til å erklære sørstatene krig. Den amerikanske borgerkrigen, som skulle komme til å koste 970 000 mennesker livet, var i gang.