1. MAKTSKIFTE
Ved slutten av andre verdenskrig overtok Harry S. Truman rollen som Vestens leder. Her ses han med Storbritannias statsminister, Winston Churchill, i 1945.
Krigen gjorde USA til Vestens leder
Mens andre verdenskrig etterlot et ødelagt og fattig Europa, hadde USA fremgang. Den amerikanske hjemmefronten var intakt, og krigens våpenproduksjon hadde ført til rask vekst i industri og økonomi.
Under krigen økte industriproduksjonen med hele 96 prosent, og i 1945 produserte USA mer enn halvparten av alle verdens industriprodukter.
Krigen endret samtidig USAs syn på forholdet til Europa. Mens amerikanerne tidligere foretrakk å ikke blande seg inn i europeernes indre anliggender, anså USA nå en styrket rolle i Europa som både nødvendig og ønskelig.
Mens Tyskland lå i ruiner og det britiske imperiet gikk i oppløsning, påtok USA seg derfor rollen som det samlede Vestens ubestridte leder.
Les mer om hvordan andre verdenskrig gjorde USA til Vestens ledende nasjon her.
2. SIVIL GJENOPPBYGGING
En reklame for Marshallplanen fra 1950 understreker velferd og produktivitet som programmets mål.
USA ga ingen våpenhjelp
Etter andre verdenskrig var USA klar til å sette av store summer for å få Europa på fote igjen.
Målet var å skape stabile – og amerikanskvennlige – demokratier med sterke økonomier, slik at landene kunne handle fredelig med hverandre og kjøpe varer fra USAs blomstrende industri.
Samtidig ønsket USA å hindre at landene i Europa igjen ble militære supermakter. Finansminister Henry Morgenthau foreslo til og med å avvikle hele den tyske industrien slik at landet fra da av skulle være et jordbruksland.
Så langt gikk det ikke. Men de 13,2 milliarder dollar (1862 milliarder i nåtidskroner) som i årenes løp strømmet inn i Europa gjennom hjelpepakken Marshallplanen, gikk utelukkende til sivile formål.
Resultatet var at Europa fikk en sterk økonomi basert på handel med USA, men forsvaret ble aldri like sterkt som før. Landene måtte derfor fortsette å stole på USA.
Les mer om Marshallplanens betydning for USAs lederskap her.
3. LAVE BUDSJETTER
Den amerikanske presidenten, Harry S. Truman, underskriver Atlanterhavspakten den 24. august 1949 omgitt av representanter fra medlemslandene.
Europeerne holdt på pengene
Det anspente forholdet mellom USA og Sovjetunionen fikk USA, Canada og ti europeiske land til å inngå forsvarsalliansen NATO i 1949.
Da det kommunistiske Nord-Korea invaderte USA-vennlige Sør-Korea i juni 1950, så amerikanerne det som et ytterligere bevis på den internasjonale kommunismens fremmarsj.
USA endret derfor siktemålet sitt fra økonomisk utvikling til militær gjenoppbygging i Europa. Med et sterkt forsvar kunne Europa danne et bolverk mot kommunismen, håpet amerikanerne.
Men europeerne hadde blitt vant til at USA betalte, og motsatte seg økte forsvarsbudsjetter.
Europas bidrag til NATO har siden vært relativt lavt sammenlignet med USAs. Uten et sterkt forsvar forble de europeiske landene avhengige av det amerikanske militæret.
Les mer om utviklingen i NATO-landenes forsvarsbidrag gjennom tiden her.
4. PASIFISME
Tyske studenter protesterer mot USAs verdensomspennende militærengasjement i 1968.
Pasifisme brøt ned forsvarsviljen
På 1960-tallet førte frykten for atomkrig til sterke pasifistiske bevegelser i Europa. I blant annet Norge og Danmark gjennomførte fredsbevegelser marsjer for nedrustning av våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen.
På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet ble motstanden mot USAs krig i Vietnam en del av ungdomsopprøret.
Motstanden ga seg uttrykk i omfattende marsjer og demonstrasjoner; for eksempel samlet et protestmøte i Londons Hyde Park i 1983 rundt 300 000 mennesker.
Den folkelige bevegelsen ga seg også uttrykk i politikken, hvor mange pasifistiske partier ble valgt inn i de enkelte lands parlamenter. Dette førte til lavere europeiske forsvarsbudsjetter, mens de amerikanske budsjettene steg og steg.
Les mer om fredsbevegelsene i England og i resten av Europa her.
5. VÅPENIMPORT
Tyskland valgte den amerikanske F-104 «Starfighter» som sitt viktigste kampfly i 1958. Her ses tyske piloter under trening i USA.
Europa ble avhengig av USAs våpen
Handel med krigsmateriell var en innbringende forretning under den kalde krigen.
Salg av for eksempel krigsfly og skip til USAs allierte og partnernasjoner innbrakte USA i gjennomsnitt tre milliarder årlig i løpet av 1960-årene, med Tyskland, Storbritannia og Japan som de største kundene.
Blant de amerikanske våpeneksportørene var flyselskapet Lockheed. I 1966 fikk selskapet et overskudd på ikke mindre enn 58,9 millioner dollar – ca. 5294 millioner nåtidskroner.
Selskapene drev intens lobbyvirksomhet for å øke eksporten.
Men regjeringen hadde også interesse av inntjeningen og oppmuntret derfor de europeiske landene økonomisk og politisk til å kjøpe amerikansk.
Våpenkjøpene var enkle for de europeiske landene, men bremset også opprettingen av en individuell våpenindustri og holdt dermed landene fast i et militært avhengighetsforhold til USA.
Les mer om den amerikanske våpenindustrien her.