Berlinmuren: Opptakten, byggingen og murens fall
Berlinmuren sto i 28 år som symbolet på den kalde krigen og delingen av Europa i det demokratiske vest og det kommunistiske øst. Murens fall 9. november 1989 ble begynnelsen på slutten på den kalde krigen, og innledet en ny æra i verdenshistorien.

Innbyggerne i Vest- og Øst-Berlin festet på Berlinmuren i flere dager etter at grensene ble åpnet 10. november 1989.
Opptakten til byggingen av Berlinmuren
Etter at 2. verdenskrig var slutt ble det istykkerbombede Tyskland delt mellom de allierte landene USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen.
Det såkalte allierte kontrollrådet skulle bli enige om Tysklands fremtid. Det besto av ledere fra alle de fire landene, og ble plassert i Berlin.
Dette til tross for at Berlin lå i Sovjetunionens sone, som førte til at byen også ble delt inn i fire soner.
Det gikk imidlertid ikke lang tid før samarbeidet mellom Sovjetunionen og de andre allierte maktene brøt sammen.
Sovjetunionens leder Josef Stalin ønsket kontroll over hele Berlin, og forsøkte å tvinge de andre landene til å gi opp byen.
Fra 24. juni 1948 til 11. mai 1949 ble leveringen av livsnødvendige matvareforsyninger til Vest-Berlins 2,2 millioner innbyggere blokkert, fordi de gikk gjennom sovjetkontrollerte områder.
De vestlige maktene ville imidlertid ikke gi etter for Sovjetunionens press, og det ble åpnet en luftbro for å levere alle forsyninger til Vest-Berlin med fly.
Den kalde krigen var nå en realitet, og forholdet til Sovjetunionen var på frysepunktet.
Samme år ble de tre allierte delene av Tyskland, inkludert Berlin, slått sammen til staten BRD (Bundesrepublik Deutschland), også kalt Vest-Tyskland, og den sovjetiske delen ble til DDR (Deutsche Demokratische Republik), også kalt Øst-Tyskland.
Gjennom 1950-årene førte dårlig økonomi og frykten for å leve i et ikke-demokratisk kommunistisk land til at mange østtyskere flyktet til Vest-Tyskland.
Fra 1949 og frem til Berlinmuren ble bygd i 1961, er det anslått at nærmere tre millioner tyskere emigrerte fra DDR til Vest-Berlin.
Dette kunne ikke Øst-Tyskland tåle i lengden, særlig fordi de som flyktet først og fremst var unge og høyt utdannede.
Fluktruten gikk nesten alltid via Berlin, fordi resten av grensene mellom de to tyske statene var preget av streng grensekontroll. Bare i det oppdelte Berlin var det fremdeles mulig å bevege seg fritt mellom øst og vest.
Bare i juli 1961 flyktet mer enn 30 000 mennesker. Derfor bestemte DDRs ledere til slutt at den eneste løsningen var å sperre befolkningen inne.