Vest-Berlin er ferdig som utstillingsvindu

De senere årene har lært oss at det ikke er mulig for et sosialistisk land som DDR å konkurrere med fredelige midler med et imperialistisk land som Vest-Tyskland så lenge landegrensene er åpne.

Muligheten oppstår først når det sosialistiske systemet overgår de kapitalistiske landene i inntekt pr. innbygger.

DDR-borgerne gleder seg imidlertid over at vår motstander nå har fått et slag som kan merkes.

Statens autoritet har vokst betydelig i folkets bevissthet. Det gjelder ikke kun blant det brede lag av industriarbeidere. Også arbeiderne på de kollektive landbrukene er mer produktive enn før.

Diskusjonen i den svake del av befolkningen, særlig blant deler av de intellektuelle, handler mest om fremtidsperspektiver.

Mange sier at de nå ikke lenger kan besøke sin onkel og tante regelmessig.

Men det de virkelig mener, er at deres fokus på Vesten er blitt knust, og at de nå ikke ser annen utvei enn å orientere seg mot arbeider- og bondestaten DDR og den sosialistiske leiren.

Alvorlige konflikter har vi kun hatt med unge intellektuelle, som har gjort seg erfaringer med kapitalismen.

Noen unge som tidligere arbeidet i vestberlinske fabrikker er nå ansatt på fabrikker her.

Disse unge var sterkt infisert med vestlig imperialistisk propaganda og gatekultur. Noen av dem nektet å arbeide og drev i stedet rundt på måfå.

Vi løste problemet ved å fjerne dem fra gatene og satte dem i arbeidsleir, så de kunne lære å bestille noe.

De lokalvalgene som foregår akkurat nå, gir oss en stor sjanse til å utdanne befolkningen og konsolidere den nåværende situasjonen.

Et tegn på den drastiske endring i arbeiderklassens bevissthet, er beslutningen om å øke produksjonen til samme lønn innenfor en gitt tidsramme.

Dertil kommer at 50 000 unge menn har meldt seg som frivillige til Den nasjonale folkehær.

I Vest-Berlin ligger grenseområdene allerede øde. Mange butikker og kinoer er stengt. Og mange medlemmer av borgerskapet har flyttet til Vest-Tyskland.

Vest-Berlin er ferdig som utstillingsvindu for det kapitalistiske Vesten og vil fremover bare i begrenset omfang bli brukt til undergravende virksomhet.

Vest-Berlin kan heretter kun utvikle seg gjennom normale forbindelser med DDR. Inntil nå har Vest-Berlin mottatt halvannen million mark i året i subsidier fra USA og regjeringen i Bonn.

Dertil kommer at mange bygninger er oppført med penger fra USA og Bonn.

Det fremgår tydelig at Vest-Berlin gjennom tiden i høy grad har levd på bekostning av DDR.

Der kjøtt før var utsolgt midt på dagen, kan vi etter grensestengingen nå kjøpe kjøtt av beste kvalitet selv om kvelden.

Brød og smør har vi heller ikke lenger problemer med å få. Kvinnene er også godt tilfreds. Nå kan de nemlig igjen gå til frisøren.

Før var de store salonger i Øst-Berlin konstant fylt av kvinner fra Vest-Berlin.

Også internasjonalt var reaksjonen på begivenhetene den 13. august positiv. Borgerne i folkedemokratiene har nå større forståelse for at kampen mot vesttysk militarisme og for en fredstraktat vedkommer oss alle.

Farene ved vesttysk militarisme er også blitt synligere i de kapitalistiske landene i Vest-Europa. Færre nøytrale land er nå parate til å støtte USA i deres krav som okkupasjonsmakt i Vest-Tyskland og Vest-Berlin.

DDR vil bli ytterligere styrket. Men konkurransen med Vest-Tyskland vil fortsette, også selv om grensen mellom oss nå er stengt.

I de kommende år må vi vinne tilbake de tapene som vesttysk aggresjon har påført oss. Vi vil i økonomisk samarbeid med Sovjetunionen oppnå de resultater som er fastlagt i syvårsplanen for 1963.

Vi anser det for viktig at jubileet for grunnleggelsen av DDR den 7. oktober i år blir feiret i større målestokk enn tidligere år.

Vi hadde tenkt oss å invitere deg, kjære kamerat Nikita Sergejevitsj,, red.) men vi har besluttet å ikke stille deg i forlegenhet ved å gjøre det på den direkte måten, da du uten tvil har det meget travelt med dine forberedelser til partikongressen.

Vi er meget takknemlige for at du sendte oss kamerat marskalk Konev. Det er en stor hjelp.

Vårt samarbeid er av stor verdi.

Med ønske om en god helbred forblir jeg med kommunistiske hilsener din W. Ulbricht

Etterskrift

Tross Ulbrichts spådom forsterket muren Vest-Berlins betydning som frihetens forpost – med president Kennedys «ich bin ein Berliner-tale i 1963 som høydepunkt.

Muren, som brutalt skilte familier og naboer, var et vindu for det kommunistiske systemets svakhet og viste seg i 1989 som jernteppets akilleshæl.