Hva var DDR?
DDR står for Deutsche Demokratische Republik eller “Den tyske demokratiske republikk” – også kjent som Øst-Tyskland.
DDR ble født ut av asken etter 2. verdenskrig som en selvstendig stat støttet økonomisk av det kommunistiske Sovjetunionen.
Resten av Tyskland gikk under navnet BRD, Bundesrepublik Deutschland, Forbundsrepublikken Tyskland eller bare Vest-Tyskland og var støttet av blant annet USA og dets allierte.
I 1949 ble Tyskland delt i to: Øst-Tyskland, DDR (Deutsche Demokratische Republik) og Vest-Tyskland, BRD (Bundesrepublik Deutschland). Berlin ble også delt i vest og øst. Vest-Berlin var en del av Vest-Tyskland, selv om det lå inne i Øst-Tyskland. Byen var delt av Berlinmuren, som omkranset hele Vest-Berlin.
I sin levetid var DDR formelt sett en demokratisk stat med en forfatning veldig lik den tyske Weimar-republikken.
I realiteten var imidlertid DDR et diktatur som kun eksisterte i kraft av de sovjetiske okkupasjonsstyrkene i landet.
Det sosialistiske og sovjettro partiet Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, SED, satt på makten gjennom hele DDRs eksistens. I skyggene arbeidet partiets hemmelige politi, på folkemunne kjent som Stasi, slik at ingen våget å ytre noen som helst kritikk av makthaverne.
Fra slutten av 1950-tallet og fremover utviklet Stasi seg til et enormt sikkerhetsapparat som skulle sikre SEDs makt gjennom overvåking av DDRs egne borgere samt spionasje mot Vest-Tyskland og andre vestlige land.
Stasi sysselsatte godt over 100 000 heltidsansatte og minst 200 000 informanter fra 1970-tallet og utover. DDRs hemmelige politi anslås å ha samlet inn informasjon om minst hver tredje østtyske borger.
Hvordan oppsto DDR?
Verdenskrig kløyvde Tyskland i to
Etter andre verdenskrig ble Tyskland delt inn i fire områder som ble styrt av henholdsvis USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen.
USA, Storbritannia og Frankrike klarte ikke å bli enige med Sovjetunionen om hvordan Tyskland skulle være som land etter andre verdenskrig. Som et resultat ble Tyskland i 1949 delt i to stater, DDR og BRD - Vest- og Øst-Tyskland.
Vest-Tyskland kom seg raskt på beina igjen økonomisk ved hjelp av USAs såkalte Marshall-plan fra 1948, som pumpet milliarder av dollar inn i vesteuropeiske land for å blåse nytt liv i økonomien.
I DDR gikk det i en helt annen retning.
Ikke bare fikk DDR ingen økonomisk støtte til å gjenoppbygge landet – de få verdifulle tingene som sto tilbake etter andre verdenskrig og kunne ha hjulpet DDR med å gjenoppbygge økonomien ble fraktet til Sovjetunionen.
VIDEO: Se Folkeoppstanden i DDR, 1953
Den 17. juni 1953 gjorde østtyskerne opprør mot den sovjetiske okkupasjonsmakten i DDR. Opprøret, som ble kjent som Folkeoppstanden 17. juni, kom som en reaksjon på at regjeringen skrudde opp kravene til bygningsarbeiderne – 10 prosent mer arbeid for samme lønn. Den sovjetiske kommandanten svarte med å sende stridsvogner ut i gatene. Antall dødsofre er ukjent – kanskje så høyt som 507. Etter opprøret bygget regimet opp det hemmelige politiet Stasi for å unngå nye overraskelser.
Hvor mange flyktet fra DDR?
Millioner flyktet fra DDR
Mellom 1945 og 1988 flyktet rundt fire millioner østtyskere til Vest-Tyskland.
Nesten 3,5 millioner av migrasjonene fant sted mellom 1945 og frem til byggingen av Berlinmuren i 1961.
Østtyskerne som flyktet var som regel godt utdannet, og opp mot halvparten av alle flyktninger var unge under 25 år.
Flesteparten flyktet gjennom Berlin, hvor man i motsetning til resten av landet kunne bevege seg relativt ubesværet mellom øst og vest.
Berlinmuren ble anlagt i 1961 og sto frem til 1989. Muren ble deretter stadig bygget ut slik at det ble vanskeligere og vanskeligere for dissidenter i DDR å flykte til Vest-Tyskland.
I 1961 tok DDR konsekvensen av masseflukten og stengte grensen i Berlin. Natten til den 13. august 1961 ble det oppført piggtrådsperringer som i dagene og ukene etter ble til en 3,5 meter høy mur som delte den tyske storbyen i øst og vest.
Historikerne tror at opp mot 1100 mennesker mistet livet under fluktforsøk fra DDR.
Hvem var leder i DDR?
DDR hadde til sammen fem statsledere fra 1949 og frem til murens fall i 1989. I 1949 ble Wilhelm Pieck den første presidenten i DDR.
I 1960 ble Walter Ulbricht statsoverhode i DDR. Han satt på makten frem til 1973, da han ble avløst av Willi Stoph. Stoph regjerte bare i tre år, inntil han i 1976 ble avløst av Erich Honecker.
“Fremtiden tilhører sosialismen… Muren vil stå i 100 år”. Erich Honecker, leder av DDR fra 1976 til 1989.
Erich Honecker hadde hatt det praktiske ansvaret for Berlinmurens oppførelse i 1961 og var en erklært kommunist og stalinist. Det var under hans regjeringsperiode at langt størstedelen av DDR-avhopperne ble drept.
“Fremtiden tilhører sosialismen… Muren vil stå i 100 år”, sa Erich Honecker om sitt elskede DDR.
Etter DDRs sammenbrudd flyktet SEDs partileder Erich Honecker til Sovjetunionen. I 1992 vendte han tilbake til Tyskland, der han ble stilt for retten, tiltalt for drap på 13 personer som hadde prøvd å flykte til Vest-Tyskland. Saken ble oppgitt fordi Erich Honecker var for svakelig. Han tilbrakte sine siste år i Chile, der han døde av leverkreft i 1994, 81 år gammel.
Slik gikk det som kjent ikke, og kort før Berlinmurens fall ble Honecker den 17. oktober 1989 kuppet av sine egne og bokstavelig talt kastet ut av politbyrå-ghettoen Wandlitz, hvor alle DDR-toppene bodde bak høye murer.
Den siste regjeringssjefen i DDR var Egon Krenz. Han rakk bare å sitte ved makten i 49 dager før Berlinmuren falt og trakk hele DDR og dets regjeringssjef med seg i fallet.
Hvordan var livet i DDR?
Øst og vest er fortsatt splittet
Østtyskerne var garantert livslang trygghet i form av en sikker arbeidsplass, fast månedslønn, billig husleie og barnehageplass.
Men det sosialistiske styret hadde en stygg slagside. Borgerne kunne ikke bevege seg fritt, og mange ble overvåket av Stasi-agenter. Noen ble til og med avlyttet i sine egne leiligheter med små mikrofoner.
I tillegg var det ofte mangel på mat i butikkene, og boligmangel var et stort problem i det meste av DDRs levetid.
I løpet av de nesten 40 årene tok 31 av 100 000 østtyskere sitt eget liv, noe som var dobbelt så høyt som selvmordsraten i det demokratiske Vest-Tyskland.
Delingen av Tyskland setter fortsatt sine spor i dag. Det østtyske BNP pr. innbygger er bare to tredjedeler av det vesttyske.
30 års omstilling har altså ikke formådd å rette opp i splittelsen som Tyskland opplevde fra 1949 til 1989.
Som den tyske historikeren Klaus Schröder har uttrykt det: «Det er som med tvillinger som har blitt separert og må venne seg til hverandre igjen. Det er enhetens pris: 1,6 milliarder euro og 40 års tilvenning ”.
4 ville fluktmetoder fra DDR
Det var nærmest ingen grenser for hvordan desperate østtyskere forsøkte å flykte ut av DDR. Her kan du lese om fire av de mest spektakulære fluktforsøkene som alle endte lykkelig.
1. Flyktet i hjemmelaget luftballong
Natt til den 16. september 1979 steg en 28 meter høy, regnbuefarget varmluftsballong opp utenfor byen Oberlemnitz i Øst-Tyskland.
Ballongen var sydd av 1250 m² stoff som var innkjøpt i mindre partier i butikker over det meste av DDR. Om bord var de to vennene Peter Strelzyk og Günter Wetzel med sine respektive koner og fire barn.
En halv time senere landet den hjemmelagde luftballongen i Vest-Tyskland.
2. Familie flyktet over Østersjøen i gummibåt
I 1977 flyktet en lastebilsjåfør fra Dresden over Østersjøen i en liten gummibåt med påhengsmotor. Han hadde med seg sin kone og deres lille datter. Etter 15 timer til sjøs ble den lille familien plukket opp av en fiskebåt som brakte dem i sikkerhet i Lübeck i Vest-Tyskland.
Det er anslått at opp mot 6000 østtyskere forsøkte å krysse Østersjøen for å komme inn i Vesten etter byggingen av Berlinmuren i 1961.
I mange tilfeller ble flyktningene snappet opp av østtyske myndigheter – og i de verste tilfellene druknet de før de kom til land.
3. Passasjerer kjørte toget gjennom grensebom
Den 5. desember 1961 kjørte et tog med 32 passasjerer gjennom grensebommen ved Albrechtshof til bydelen Spandau i Vest-Berlin.
Flukten var planlagt av den 27 år gamle lokomotivføreren Harry Deterling og hans maskinmester, som hadde bedt familiene sine om å kjøpe billett til den skjellsettende togturen. Resten av passasjerene hadde ingen anelse om fluktforsøket.
Det lyktes dem å knuse bommen og tøffe toget inn i Vest-Tyskland. Sju av passasjerene vendte tilbake til Øst-Berlin, mens 25 valgte å bruke billetten sin til friheten.
Dagen etter gravde DDR opp togskinnene.
4. Fiskeline ga venner friheten
Den 31. mars 1983 flyktet 24 år gamle Holger Bethke og vennen Michael Becker til Vest-Tyskland på en meget spektakulær måte.
Fra toppen av en grå bygning i Berlins Bouchéstrasse, der den tungt bevoktede Berlinmuren kilte seg inn mellom to boligblokker, skjøt de to vennene en fiskeline over til den motsatte boligblokken i Vest-Berlin med pil og bue.
Holger Bethkes bror Ingo, som hadde flyktet fra Øst- til Vest-Tyskland noen år tidligere, sto klar på den andre siden og festet en stålvaier til fiskelinen, som de to østtyskerne trakk over til seg.
Stålvaieren ble festet til Ingos bil i vest og spent ut, og snart svevde Holger og Michael over muren i 20 meters høyde ved hjelp av et par hjemmelagde sveivehjul.
De landet begge kort tid etter i sikkerhet i Vest-Berlin.