Hva var en hotline?
Under den kalde krigen holdt USA og Sovjetunionen hodet kaldt og dialogen varm ved hjelp av en helt spesiell fjernskriver.
På film er direktelinjen blitt fremstilt som en rød telefon på presidentens bord. I virkeligheten var den en dataforbindelse.
Den kalde krigen trengte en "varm linje"
Cubakrisen i 1962, da USA og Sovjetunionen var svært nær en atomkrig, skremte ledere på begge sider av jernteppet.
Da konflikten var på sitt verste, brukte diplomater tolv timer på å få et forslag til løsning brakt fra Moskva til Washington. Det kunne ha fått skjebnesvangre følger.
Derfor ble det opprettet en hotline – altså en direkte kommunikasjonslinje – mellom de to regjeringssjefene. Dialog skulle avverge fremtidige kriser.
I de første årene var det bare en fjernskriver, men i 1971 inntok den ikoniske røde telefonen endelig Det hvite hus.
Den skulle imidlertid bare brukes i akutte nødstilfeller. Den alminnelige dialogen mellom stormaktene ble fortsatt håndtert av det diplomatiske korps.
Linjen ble brukt for første gang da Israel utkjempet seksdagerskrigen mot sine arabiske naboer i 1967.
USA og Sovjetunionen sendte flåter til det østlige Middelhavet, men orienterte hverandre slik at misforståelser ikke utløste voldelige reaksjoner.