Atombombene har nettopp falt over Hiroshima og Nagasaki, og ved midnatt mellom 10. og 11. august 1945 mottar de unge oberstene Dean Rusk og Charles H. Bonesteel en uvanlig ordre fra det amerikanske krigsdepartementet: De skal finne et passende sted å dele Korea mellom USA og Sovjetunionen. Og de får en halvtime på seg.
De finner frem et kart, kaster et raskt blikk på det, og velger 38. breddegrad som ideell skillelinje. Delingen vil blant annet sikre USA kontrollen med Koreas hovedstad, Seoul.
Overraskende nok aksepterer Josef Stalin, og uten at amerikanerne spør verken sine allierte eller Korea til råds, blir landet delt i to med et pennestrøk.
Korea er på randen av krig
Delingen av Korea ble begynnelsen på en konflikt som den dag i dag truer med å utløse en atomkrig.
Straks etter Japans kapitulasjon hadde koreanerne begynt å bygge opp igjen en uavhengig regjering i form av folkekomiteer.
Men andre verdenskrigs seiersherrer, særlig USA, mente at koreanerne ikke var klare for selvstyre etter 35 år som japansk koloni – til tross for at landet frem til 1910 hadde vært en samlet, selvstendig nasjon.
USA og Sovjetunionen tok makten i hver sin ende av landet, og snart ble Korea en brikke i det storpolitiske spillet som utviklet seg til den kalde krigen.
I nord hyllet Sovjet den hjemvendte kommunistiske militslederen Kim Il-sung og de spirende folkekomiteene. Men i sør forbød amerikanerne folkekomiteene.
De mente ideen luktet av kommunisme, og allierte seg i stedet med en liten gruppe konservative godseiere med den konservative, nasjonalistiske Syngman Rhee i spissen.
Tre år senere hadde de to stormaktene befestet de ideologiske motsetningene i nord og sør. En planlagt gjenforening ved et demokratisk valg i 1948 slo feil, fordi USA og Sovjetunionen ikke kunne bli enige om betingelsene. Valget ble bare avholdt i sør.
Det resulterte i en reell deling av landet i Nord-Korea og Sør-Korea, ledet av henholdsvis Kim Il-sung og Syngman Rhee. Begge gjorde krav på hele den koreanske halvøya.
I 1991 fikk Nord- og Sør-Korea et felles flagg kalt "Korean Unification Flag". Flagget er siden blitt brukt i forbindelse med sportsbegivenheter som OL, der den koreanske halvøya har deltatt med et samlet lag.
Kina støttet Nord-Korea
De langvarige grensestridene var i gang. Konflikten brøt ut i lys lue da Nord-Koreas hær krysset grensen til Sør-Korea 25. juni 1950 og startet en reell invasjon.
Den kalde krigens første væpnede konflikt var brutt ut. FN og USA kom straks Sør-Korea til unnsetning, og fikk kontroll med det meste av halvøya.
Men i siste øyeblikk gikk Kinas leder Mao Zedong inn i krigen med den kinesiske hæren for å støtte landets kommunistiske allierte Kim Il-sung.
De neste månedene bølget kampene frem og tilbake over 38. breddegrad, helt til det sommeren 1951 kom til en to år lang stillstand uten avgjørende resultater.
Den 27. juli 1953 inngikk partene en våpenhvile, og den koreanske halvøya ble igjen delt ved 38. breddegrad.
Krigen ble aldri avsluttet
Krigen, som hadde kostet mellom halvannen og tre millioner sivile liv, etterlot halvøya i ruiner. Nord-Korea fikk raskt hjulene i gang igjen, takket være hjelp fra andre kommunistiske land som Sovjet og Kina.
Fra 1960-årene og fremover begynte Sør-Korea å blomstre økonomisk med en av verdens høyeste vekst-rater.
I likhet med Nord-Korea forble Sør-Korea et diktatur frem til 1990-årene, da landet ble et demokrati.
Tre millioner døde av sult
Siden har Sør-Koreas velstand økt, mens Nord-Koreas økonomi kollapset med Sovjetunionens sammenbrudd. Nærmere tre millioner mennesker sultet i hjel under den årelange hungersnøden på midten av 1990-tallet.
Selv i dag opptrer Nord-Korea som en svart flekk på nattlige satellittbilder, fordi landets velutviklede strømforsyningsnett brøt sammen da Sovjetunionen ble oppløst.
Opp gjennom årene har utallige grensestrider og snikmordsforsøk truet med å oppheve våpenhvilen, og initiativer for å skape ro har vært forgjeves.
I 2000 fikk Sør-Koreas president Kim Dae-jung Nobels fredspris for sine forsøk på å skape varig fred med Nord-Korea, men i dag virker en løsning på konflikten svært langt unna.
Mens Sør-Koreas økonomi fortsatt blomstrer, har Nord-Korea utviklet seg til verdens mest isolerte land, som nå regjeres av Kim Jong-un – Kim Il-sungs barnebarn.
Samtidig er Nord-Korea en uberegnelig atommakt der prøvesprengninger, fangeleirer og propaganda er hverdagskost. Den kalde krig en er kanskje overstått kapittel i resten av verden, men den er ikke slutt i Korea.
En amerikansk flyger avlegger rapport om et luftangrep til en sørkoreansk offiser i 1953.
Konflikten i dag
I det splittede Korea er ikke den kalde krigen over. Våpenhvilen som avsluttet Koreakrigen i 1953 har aldri blitt erstattet med en fredsavtale, og landet utgjør i dag en uforutsigbar atommakt.
Nord-Korea
Nord-Korea ledes i dag av Kim Il-sungs barnebarn Kim Jong-un. I 2017 proklamerte nordkoreanske medier at landet hadde testet et missil som kunne nå det meste av verden – inklusive USA. Sommeren 2018 møtte Kim Jong-un den amerikanske presidenten Donald Trump til et historisk møte i Singapore. Ifølge flere analytikere var møtet rikt på hensiktserklæringer som bl.a. arbeider for en atomnedrustning av Koreahalvøya, men ifølge kritikere ble det ikke avlagt noen konkrete løfter.
Sør-Korea Sør-Korea er et demokrati med god økonomi, men er presset av Nord-Koreas trusler om atomkrig. Våren 2018 møtte den sørkoreanske lederen, Moon Jae-in, Kim Jung-un. Møtet var det første mellom de to landene på 11 år og er av mange blitt regnet som historisk. De to lederne underskrev begge en erklæring om å arbeide for å gjøre den koreanske halvøya atomfri.
Siden 2010 har USA trappet opp de økonomiske sanksjonene mot Nord-Korea og lovet Sør-Korea sin fulle, militære støtte, men den problematiske historien setter sitt preg på halvøya den dag i dag.