Fem grunner til at Ukraina frykter Russlands omfavnelse

Ukrainas beliggenhet har gjennom historien gjort landet utsatt for overgrep fra mektige naboer. Spesielt det store riket i øst, Russland, har i århundrer forsøkt å underkue det sårbare grenselandet.

Ukrainas beliggenhet har gjennom historien gjort landet utsatt for overgrep fra mektige naboer. Spesielt det store riket i øst, Russland, har i århundrer forsøkt å underkue det sårbare grenselandet.

Album/Fine Art Images/Imageselect

Ukraina vokste ut av et vikingrike som oppsto da skandinaver på 700-tallet slo seg ned der dagens Kiev ligger. I 1199 slo to av rikets mange mindre fyrstedømmer seg sammen til ett rike: Galicia-Volhynia. Området fikk navnet Ukraina, som er slavisk for grenseland.

Ukraina var under konstant press fra naboene. I 1654 måtte kosakkene, som ledet landet, be russerne om hjelp mot Polen til gjengjeld for en troskapsed. Eden avholdt ikke Russland og Polen fra å dele Ukraina mellom seg i 1667. Østsiden av elven Dnepr ble nå knyttet til Russland, mens den andre delen vendte seg mot vest.

1. TRELLDOM

Etter nesten 70 års livegenskap kunngjorde tsar Alexander 2. i 1861 at bøndene omsider var frie.

© Grigoriy Myasoyedov

Katarina den store gjorde bøndene til slaver

Delingen av Ukraina ga den russiske keiserinnen Katarina den store et springbrett til å utvide sitt rikes grenser mot sør og vest gjennom kriger mot bl.a. det osmanske riket. Fra 1795 hersket hun over det meste av dagens Ukraina.

For ukrainske bønder ble erobringen en katastrofe. De hadde hittil vært frie, men ble nå livegne som de russiske bøndene. Som livegne var de nå sine herrers eiendom. Det var først i 1861 at livegenskapet ble opphevet i Russland og Ukraina.

2. RUSSIFISERING

Zar Nikolaj 1., Kiev Universitet, Taras Shevchenko

Universitetet i Kiev ble bygget under tsar Nikolaj 1., som personlig holdt øye med at stedet ikke ble møteplass for nasjonalister.

© Shutterstock

Det ukrainske språket skulle utslettes

Katarina den store og hennes etterfølgere prøvde med hard hånd å renske ut ukrainsk språk og kultur. Intellektuelle som beskjeftiget seg med ukrainsk litteratur og historie ble sparket ut og forfulgt.

I 1876 gikk tsar Alexander 2. så langt som å forby utgivelsen av skrifter på ukrainsk. Foredrag og teaterforestillinger på språket var heller ikke tillatt.

Les også: Ukrainsk og russisk – hva er forskjellen?

Få år senere ble ukrainsk bannlyst i skoler og kirker, og barn kunne ikke lenger få ukrainske navn.

3. UNDERTRYKKELSE

sovjetisk propaganda, bolsjevikker, den russiske borgerkrig

Propagandaen understreket motsetningen mellom arbeiderne og kapitalistene.

© Shutterstock

Politiske motstandere ble utryddet

Etter revolusjonen i 1917 ble Russland kastet ut i en blodig borgerkrig.

De nye makthaverne, bolsjevikene, benyttet anledningen til å la Den røde hær utrydde alle politiske motstandere. Tusenvis ble drept fordi de angivelig tilhørte «de besittende klassene».

Det gikk spesielt hardt ut over Ukraina, der motstanden mot bolsjevikene var stor. I byen Kharkiv ble opp mot 5000 drept bare i 1919, mens minst 3000 mennesker mistet livet i Kiev.

4. HUNGERSKATASTROFEN

Den østerrikske fotografen Alexander Wienerberger dokumenterte sultkatastrofens ofre, bl.a. denne lille jenta fra Kharkiv.

© Alexander Wienerberger

Millioner ble sultet til døde

Det fruktbare Ukraina var Sovjetunionens brødkurv. Men da Stalin tvangskollektiviserte jordbruket i 1929, gjorde Ukrainas bønder opprør.

Som straff beslagla Stalin bøndenes matlagre. Minst 3,9 millioner ukrainere døde i den påfølgende hungersnøden, kalt holodomor.

Ifølge øyenvitner spiste folk i desperasjon de døde. Historikere mener at Stalin på denne måten forsøkte å utslette Ukrainas uavhengighetsbevegelse.

Etter dette bosatte diktatoren et stort antall russere i Øst-Ukraina.

5. MASSEDRAP

Tyske styrker overrumplet Stalin da de angrep USSR over en 2900 km lang front den 22. juni 1941.

© Shutterstock

Politiske fanger ble slaktet som dyr

Den 22. juni 1941 veltet tyske styrker inn over grensen til Sovjetunionen.

I frykt for at de mange politiske fangene som fylte statsfengslene skulle falle i tyskernes hender, ga Stalin sikkerhetstjenesten ordre om å drepe alle fangene.

I Ukraina, hvor mange nasjonalister satt bak lås og slå, ble det ekstremt blodig. Minst 10 000 ble skutt, stukket i hjel med bajonetter eller brent levende i ukene etter invasjonen.

Stalins ugjerninger fikk mange ukrainere til å se på tyskerne som befriere.