Ifølge den finske kunstneren Kari Suomalainen er finlandisering «kunsten å bukke for Østen uten å provosere Vesten».
Mer konkret refererer fenomenet til forholdet mellom Finland og Sovjetunionen i tiårene etter andre verdenskrig. Her inngikk de to landene en avtale som gjorde at finnene kunne unngå å bli invadert av Den røde armé.
Til gjengjeld for sin uavhengighet måtte finnene avstå fra å motarbeide Sovjetunionen og holde en viss politisk avstand til Vesten og NATO. I realiteten skulle Finland dermed fungere som en slags buffersone mellom Vesten og østblokken.
I 1939–1940 kjempet finnene innbitt mot Sovjetunionen under vinterkrigen. Etter 2. verdenskrig klarte finnene å avverge en ny sovjetisk invasjon.
Pressen ble bundet på hender og føtter
I praksis innebar avtalen for finnene at selv om de bodde i et demokratisk land, måtte pressen utøve stor selvsensur. Kritikk av Sovjetunionen var for eksempel ikke akseptabelt.
På samme måte ble sovjetkritiske bøker fjernet fra bibliotekene, og anti-sovjetiske filmer ble forbudt. Generelt fulgte den politiske eliten i Finland en kurs som var i tråd med den store naboens ønsker.
I dag brukes begrepet «finlandisering» om små land som prøver å navigere i turbulente politiske farvann og sikre sin overlevelse ved å føye kraftigere stater.
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har noen eksperter antydet at en finlandisering av Ukraina kan være en vei ut av den blodige krigen.
