Marshallplanen var et amerikansk initiativ som skulle gjenreise Vest-Europa etter 2. verdenkrigs ødeleggelser.
Planen ble satt i verk den 3. april 1948, da president Harry Truman undertegnet Economic Recovery Act og dermed forsynte 16 europeiske land med ca. 2,4 billioner nåtidskroner fordelt over fire år. Pengene skulle brukes til å gjenreise og modernisere landenes byer, infrastruktur og industri.
Planen ble uoffisielt oppkalt etter USAs utenriksminister George C. Marshall. Men USA hjalp ikke bare sine europeiske allierte med å komme seg på beina igjen av altruistiske grunner. Amerikanerne hadde også en mer egennyttig baktanke med den sjenerøse donasjonen: De ønsket å stoppe kommunismens fremmarsj i Europa.
Etter 2. verdenskrig hadde det kommunistiske Sovjetunionen nemlig tatt kontroll over store deler av Sentral- og Øst-Europa og innsatt vasallregjeringer som adlød ethvert vink fra Moskva.
En del av den økonomiske støtten fra USA forsynte franske bønder med nye traktorer.
Økonomien ble sterkere enn før
USAs mottrekk ble Marshallplanen, som skulle gjenreise de europeiske økonomiene. Marshall håpet at planen hans ville øke velstanden i Vest-Europa og samtidig styrke handelsbåndene mellom Europa og USA.
Marshalls plan lyktes over all forventning. Da donasjonene fra USA ebbet ut i 1952, var økonomien i landene som deltok i samarbeidet, langt sterkere enn før krigen.
Gjennomføringen av Marshallplanen har ofte blitt nevnt som startskuddet for den kalde krigen, fordi de motstridende politiske og økonomiske interessene mellom Vesten og østblokken for første gang ble avslørt for alvor.
Noen historikere har til og med nevnt Marshallplanen og samarbeidet mellom USA og Europa som en direkte årsak til opprettelsen av forsvarsalliansen NATO i 1949.