Den 12. mars 1947 inntok USAs president Harry S. Truman talerstolen i Kongressen og erklærte at USA fremover ville «støtte frie folk som yter motstand mot forsøk på undertrykkelse».
I sin legendariske tale slo Truman fast at USA nå ville følge et nytt utenrikspolitisk prinsipp om å støtte de landene som sto i fare for å havne under påvirkning av Sovjetunionen og kommunismen.
I praksis innebar den nye politikken – kjent som Trumandoktrinen – at USA i første omgang ville støtte Hellas og Tyrkia økonomisk og militært for å forhindre at de to landene havnet i kommunistenes hender.
Starten på den kalde krigen
Den nye politikken var et markant oppgjør med USAs tidligere utenrikspolitikk, som la vekt på at amerikanerne skulle blande seg minst mulig inn i andre lands anliggender.
Med Trumandoktrinen ble den utenrikspolitiske innstillingen en annen. I fremtiden skulle amerikanerne gjøre alt for å begrense Sovjetunionens innflytelse, og president Trumans tale i Kongressen regnes derfor ofte som begynnelsen på den kalde krigen.