Den 12. mars 1947 inntok USAs president Harry S. Truman talerstolen i Kongressen og erklærte at USA fremover ville «støtte frie folk som yter motstand mot forsøk på undertrykkelse».
I sin legendariske tale slo Truman fast at USA nå ville følge et nytt utenrikspolitisk prinsipp om å støtte de landene som sto i fare for å havne under påvirkning av Sovjetunionen og kommunismen.
I praksis innebar den nye politikken – kjent som Trumandoktrinen – at USA i første omgang ville støtte Hellas og Tyrkia økonomisk og militært for å forhindre at de to landene havnet i kommunistenes hender.
USA og Sovjetunionen sto side ved side under 2. verdenskrig, men etter krigen ble frontene mellom de to nasjonene trukket skarpt opp.
Starten på den kalde krigen
Den nye politikken var et markant oppgjør med USAs tidligere utenrikspolitikk, som la vekt på at amerikanerne skulle blande seg minst mulig inn i andre lands anliggender.
Med Trumandoktrinen ble den utenrikspolitiske innstillingen en annen. I fremtiden skulle amerikanerne gjøre alt for å begrense Sovjetunionens innflytelse, og president Trumans tale i Kongressen regnes derfor ofte som begynnelsen på den kalde krigen.