Den 16. april 1947. På den datoen ble begrepet «den kalde krigen» for første gang brukt som en betegnelse på konflikten mellom øst og vest. Mannen bak det berømte uttrykket var mangemillionæren og finansmannen Bernard Baruch, som i flere tiår hadde vært politisk rådgiver for flere amerikanske presidenter.
I april 1947 besøkte Baruch Representantenes hus i South Carolina for å delta på en feiring der et nytt maleri av ham skulle henges opp. På arrangementet steg Baruch opp på podiet og holdt en tale der han blant annet kom inn på det spente forholdet mellom USA og Sovjetunionen:
«La oss ikke lure oss selv», sa Baruch.
«Vi er i dag midt i en kald krig. Våre fiender finnes både i utlandet og hjemme. La oss aldri glemme dette: Uroen vår utgjør kjernen i deres suksess. Fred i verden er håpet og målet for vårt politiske system.»
I 1990 skrev USAs George Bush og Sovjetunionens Mikhail Gorbatsjov under på en avtale om nedrustning. Året etter sluttet den kalde krigen da Sovjetunionen gikk i oppløsning.
Aviser spredte «den kalde krigen»
Journalistene som dekket innvielsen, brukte begrepet i sine artikler, og snart ble «den kalde krigen» synonymt med den diplomatiske og militære rivaliseringen mellom verdens to store atomstormakter.
Men selv om Baruch var den første som brukte begrepet «den kalde krigen» om den indirekte kampen mellom øst og vest, hadde begrepet blitt brukt tidligere i andre sammenhenger.
For eksempel brakte den amerikanske avisen The News and Observer i 1934 nyheter om et medlem av en kristen sekt som hadde latt seg bite av en giftig slange. Mannens mål var å vise at Gud kom til å redde ham.
Ifølge avisen hadde legene gitt uttrykk for at pasientens sterke tro hadde reddet livet hans. Slangebittet hadde dermed brakt «en våpenstillstand i den kalde krigen mellom vitenskap og religion», sto det i avisen.