Tusen ganger kraftigere enn atombomben over Hiroshima. Så voldsom var den første hydrogenbomben som USA detonerte under en prøvesprengning 1. november 1952.
Den enorme eksplosjonen fant sted i Stillehavet og gikk ut over øya Elugelab, som «ble til støv og aske».
Bare noen få sekunder etter sprengningen skapte hydrogenbomben en ildkule med en diameter på opp mot 6,5 km, som etterlot seg et krater der Elugelab en gang hadde ligget.
«Jeg ville ha sverget på at hele verden sto i flammer», skrev et øyenvitne senere.
USA kom først med bomben
Den historiske prøvesprengningen var det siste trekket i atomkappløpet mellom USA og Sovjetunionen som hadde startet etter andre verdenskrig.
Begge land kastet seg ut i jakten på å lage en enda kraftigere bombe enn atombomben, og USA kom først da amerikanske forskere lyktes i å bruke energien fra sammensmeltingen av atomer til å lage hydrogenbomben. Omvendt er en atombombe basert på spaltning av atomer.
VIDEO: Se sprengningen av historiens første hydrogenbombe
Russerne innhentet raskt USA
Utviklingen av hydrogenbomben skapte imidlertid ikke begeistring hos alle. Blant de største kritikerne var «atombombens far», J. Robert Oppenheimer, som mente at hydrogenbomben bare ville bidra til en eskalering av våpenkappløpet.
Oppenheimer tok ikke feil. Prøvesprengningen i 1952 ga amerikanerne en midlertidig fordel i kappløpet, men allerede året etter foretok russerne sin egen prøvesprengning av en hydrogenbombe – og noen år senere hadde Kina, Frankrike og Storbritannia også hydrogenbomber.
Siden den gang kan India, Pakistan, Israel og Nord-Korea også ha utviklet hydrogenbomber.