I juni 1945 befant Tyrkia seg i en kattepine.
Sovjetunionen hadde nettopp sagt opp en ikke-angrepspakt mellom de to landene og krevde nå at tyrkerne skulle tillate sovjetiske baser langs Dardanellestredet, som forbinder Middelhavet og Svartehavet.
Tyrkerne fryktet en invasjon og vendte seg mot den vestlige forsvarsalliansen NATO. Her fikk tyrkerne imidlertid en kald skulder, og søknaden om opptak i alliansen ble avvist i 1950.
Flere NATO-land følte seg ikke sikre på Tyrkias lojalitet og var lunkne til å innlemme et stort muslimsk land i utkanten av Europa.
Korea sendte Tyrkia inn i NATO
Vendepunktet kom imidlertid samme år, da Tyrkia – på USAs anmodning – sendte soldater til Koreakrigen for å støtte de vestlige landene i kampen mot Nord-Korea, Sovjetunionen og Kina.
NATO-flybasen Incirlik i det sørlige Tyrkia ble bygget med amerikansk hjelp fra 1951 til 1952. Basen brukes spesielt av amerikansk militær, blant annet til angrep mot Den islamske staten.
Tyrkerne kjempet hardt under amerikansk kommando og beviste tilsynelatende sin lojalitet. Etter amerikansk press aksepterte NATO-landene å åpne døren for Tyrkia, som i 1952 ble medlem av alliansen og et strategisk bolverk mot Sovjetunionens ekspansjon inn i Midtøsten.
Siden da har Tyrkia utviklet seg til et av NATOs viktigste medlemmer og huser blant annet NATO-flybasen Incirlik, hvor ca. 50 atomvåpen blir oppbevart. Landet er dessuten hovedkvarter for NATOs landstyrker.