James Bond-forfatteren Ian Flemming kjente litt til spionbransjen, for under andre verdenskrig hadde Flemming arbeidet for marinens etterretningstjeneste.
Da forfatteren fant frem til hovedpersonen i bøkene, hentet han inspirasjon fra virkelighetens agenter – og de var ganske forskjellige fra den dramatiske kvinnejegeren James Bond.
Agent 007 skulle nemlig være en anonym type som kunne gå i ett med omgivelsene, akkurat som virkelige spioner. Flemming forestilte seg en uinteressant personlighet som ble kastet ut i eventyr og farer uten å oppsøke dem selv.
James Bond var det kjedeligste navnet
Forfatteren var på jakt etter et bra navn til en kjedelig mann da han kom over en bok om karibiske fugler. Den var skrevet av James Bond, en amerikansk ornitolog, og det klang perfekt i Flemmings ører. «James Bond er det kjedeligste navnet jeg har hørt», fortalte han i et intervju i 1962.
Ian Fleming så for seg den amerikanske jazzmusikeren og skuespilleren Hoagy Carmichael da han skapte James Bond-skikkelsen.
Ian Flemming satte også ansikt på Agent 007. James Bond skulle ligne på den amerikanske jazzmusikeren og skuespilleren Hoagy Carmichael, som med sine mørke trekk avspeilte mystikk.
Fra grå person til seriehelt
Etter hvert som karakteren utviklet seg, ble Flemmings Agent 007 til en fargerik mesterspion og kvinnebedårer. Ikke minst etter at de populære bøkene også ble filmsuksesser. Virkelighetens MI6-agenter kunne bare drømme om en hverdag like interessant som den verdensberømte heltens.