Plassen foran Schöneberg rådhus var stappfull 26. juni 1963 fordi den amerikanske presidenten, John F. Kennedy, var på offisielt besøk i frontbyen Berlin, som bare to år tidligere var blitt murt inne midt i DDR.
Mens Berlinmuren skjøt opp i dagene etter 13. august 1961, hadde protestene fra de vestlige allierte vært påfallende svake, og den vesttyske forbundskansleren, Konrad Adenauer, gjorde heller ingenting – han gikk i kirken som han pleide å gjøre hver søndag. Vestberlinerne følte seg sviktet, men nå sto Kennedy foran dem.
«Muren er den mest avskyelige og den sterkeste demonstrasjonen av at det kommunistiske samfunnssystemet har slått feil. Hele verden ser denne innrømmelsen av svikt», sa han.
«Ich bin ein Berliner!» President John F. Kennedy i Vest-Berlin, 26. juni 1963.
Kennedy lovet berlinerne ubrytelig solidaritet, og som avslutning slo han til og med over på tysk:
«Alle frie mennesker, hvor enn de bor, er borgere i denne byen, og derfor er jeg som en fri mann stolt av å kunne si: Ich bin ein Berliner!»
Tilhørerne brøt ut i tordnende jubel – for sa ikke Kennedy at han var en liten, fettdryppende kake!?
En myte for folk som ikke kan snakke tysk
Denne myten er sannsynligvis den dummeste Myteknuserne har tatt opp så langt. Det er ingen grunn til å anta at den amerikanske presidenten i sitt famlende forsøk på å snakke tysk kom til å si at han var en berlinerbolle.
Myten bygger utelukkende på at ordet «berliner» har to betydninger. Tilhøreren trenger ikke å kunne snakke tysk eller kjenne noe til den kalde krigen for å kunne more seg over den.
Virkeligheten var at Kennedy ble dypt rørt under sitt besøk i Vest-Berlin. Derfor ba han en tolk om å oversette talens effektive avslutning til tysk.
Det er også påfallende at myten først dukket opp 25 år etter hendelsen. Under presidentens besøk i 1963 var det ingen grunn til å gjøre narr av forsikringene hans om at USA ville komme vestberlinerne til unnsetning. Byen deres var omringet av Den røde armé, og de trengte venner – ikke minst i de mørke årene da flyktninger ble skutt ved Muren.
Myteknusernes dom: Rent sludder!
Til innspillingen av “Episode 4: Tre seiglivede vikingmyter” hadde Andreas tatt med seg en helt spesiell – og lydløs – gjenstand, som dannet rammen om en av mytene.
