På begynnelsen av 1970-tallet bestiller Nord-Koreas diktator, Kim Il-Sung, en flåte av vestlige biler, nærmere bestemt 1000 Volvoer av typen 144 GL – med moteriktig grønn lakk og skinnseter.
Mens Sør-Korea og det meste av Vesten har et iskaldt forhold til Nord-Korea, kan det nøytrale Sverige gjøre forretninger med Kim Il-Sungs diktatur.
Volvoene inngår i et svensk handelsfremstøt på 600 millioner svenske kroner, og bilene blir levert i 1974. Betalingen lar imidlertid vente på seg.
Flotte tall lurte Volvo
I den offisielle statistikken var Nord-Korea en suksess med imponerende veksttall takket være utvinning av jern og kull. Landets kullproduksjon alene økte på mindre enn 10 år fra 6800 tonn til 21 800 tonn i 1970. Den største kjøperen var naboen Kina.
Bak de sminkede tallene var imidlertid virkeligheten en helt annen. Nord-Korea led av hungersnød, og industrien ble holdt i gang av tvangsutskrevne nordkoreanere som slet under kummerlige forhold – men det gjorde Kim Il-Sung alt for å skjule.
Illusjonen virket. De økonomiske nøkkeltallene var i hvert fall nok til at den svenske bilprodusenten Volvo vurderte regimet som troverdig å gjøre forretninger med. Men selskapets ledelse ble svært skuffet – Kim tok imot bilene, mens Volvo fikk lang nese.
De grønne Volvoene blir tydeligvis holdt ganske godt ved like av nordkoreanerne.
Luksusbiler ble folkeeie
Saken om de 1000 Volvoene har siden havnet i Sveriges eksportkredittråd, som hvert år sender en purring til Nord-Korea. Gjelden, med renters rente, har vokst til over tre milliarder svenske kroner. Pengene er trolig tapt, da Nord-Korea bare ignorerer purringene.
Bilder av bilene som har sluppet ut fra det lukkede landet gjennom årene, viser at Volvoene blant annet kjører rundt som drosjer i Nord-Koreas hovedstad, Pyongyang.
Bilene ser velholdte ut, selv om flere av dem mangler vindusviskerblader – en reservedel som nordkoreanerne tilsynelatende har vanskelig for å få tak i.