Med lik i lasten: Krigsfangelik ble storpolitikk under den kalde krigen
En ny bok forteller den ukjente historien om da levningene etter 8000 sovjetiske krigsfanger ble gravd opp og flyttet til en fellesgrav på Tjøtta.
Denne radmagre sovjetiske krigsfangen overlevde oppholdet i en leir i Øverbygd i Troms.
Under andre verdenskrig døde 13 700 sovjetiske borgere i Norge, de fleste i fangeleirer opprettet av den tyske okkupasjonsmakten. Mange døde på grunn av tortur, andre etter knallhardt tvangsarbeid på anlegg og infrastruktur som fortsatt er i daglig bruk i Norge, som riksveier, jernbanestrekninger og flyplasser.
Fangene ble lagt i mer eller mindre provisoriske graver der de døde, og i juli 1951 iverksatte regjeringen en storstilt forflytning sørover av likrestene langs kysten i Finnmark, Troms og Nordland. «Asfalt» ble operasjonen kalt, og i løpet av de neste fem månedene ble levningene etter 8000 sovjetiske krigsfanger gravd opp, pakket hulter til bulter i sekker og lempet om bord på skip som fraktet dem til en fellesgrav på Tjøtta i Nordland.
Årsaken til operasjonen var frykten for sovjetisk spionasje. Under den kalde krigen hadde forholdet til Sovjetunionen kjølnet kraftig, og både krigsgravene og de militære anleggene i nærheten skulle visstnok være av interesse for Norges tidligere allierte i øst.