NATO: tidslinje for en forsvarsallianse i forvandling

1945: Avslutningen av 2. verdenskrig

Etter 2. verdenskrigs ødeleggelser oppstår det en ny maktdynamikk i verden. Sovjetunionen, USA og Storbritannia har kjempet på samme side mot Nazi-Tyskland, men allerede før verdenskrigen er slutt, er det klart at alliansen lever på lånt tid.

5. mars 1946: Churchills jernteppetale

Winston Churchill holder sin berømte jernteppetale i Fulton i Missouri. I talen uttrykker han sterk bekymring for at et jernteppe er i ferd med å senke seg i Europa: mellom de østeuropeiske statene kontrollert av Sovjetunionen og de demokratiske statene i Vest-Europa.

21.–25. februar 1948: Kuppet i Praha

Kommunistpartiet tar makten i Tsjekkoslovakia ved et kupp. Under landets parlamentariske krise i forkant av kuppet hang trusselen om en sovjetisk militær intervensjon i luften og ga kommunistene lettere spill.

24. juni 1948 til 12. mai 1949: Luftbroen til Vest-Berlin

Sovjetunionen starter en blokade av Vest-Berlin 24. juni 1948 for å få kontroll over hele Berlin, som har vært delt mellom de allierte seierherrene siden slutten av 2. verdenskrig. Som svar på blokaden lanserer vestmaktene en luftbro med forsyninger til det innestengte Vest-Berlin. Sovjetunionen oppgir blokaden året etter, den 11. mai 1949.

12. mars 1947: Truman-doktrinen

I en tale til det amerikanske Senatet formulerer president Harry S. Truman sin regjerings nye, såkalte oppdemningspolitikk. Formålet er å støtte de landene som risikerer å bli overrent av Sovjetunionen. Den samme tanken er sentral for grunnleggelsen av NATO.

4. april 1949: NATO blir grunnlagt

NATO blir en realitet i 1949. Forsvarsalliansen blir ratifisert av de tolv medlemslandene den 4. april 1949.

Opprinnelig besto NATO-alliansen bare av tolv land. I 2022 er antallet oppe i 30 land.

1950: NATOs første generalsekretær – Lord Hastings Ismay

Churchills tidligere stabssjef, Lord Hastings Ismay, blir utnevnt til NATOs første generalsekretær – den offisielle betegnelsen på lederen for NATO.

Hastings Ismay hadde vært en del av den britiske generalstaben, og under krigen hadde han deltatt på de fleste større konferanser mellom allierte ledere – blant annet i Casablanca, Moskva, Kairo, Teheran og Jalta.

1950: Eisenhower – NATOs øverstkommanderende

General Dwight D. Eisenhower, senere amerikansk president, blir utpekt som NATOs første militære øverstkommanderende. I mange år fremover var stillingen som «Supreme Nato Commander» forbeholdt amerikanske firestjerners generaler.

1950–53: Koreakrigen – uten NATO

Etter 2. verdenskrig hadde Korea blitt delt i to okkupasjonssoner langs 38. breddegrad: Sovjetunionen administrerte det nordlige og USA det sørlige Korea.

Etter hvert som årene gikk, økte spenningen, og i 1950 bryter det ut krigshandlinger da styrker fra Nord-Korea krysser grensen til Sør-Korea.

Angrepet resulterer i en fordømmelse i FNs sikkerhetsråd, og samtidig griper USA inn i krigen på Sør-Koreas side. Sovjetunionen og Kina støtter på sin side Nord-Korea. Kina engasjerer seg også senere militært i krigen med flere hundre tusen soldater på Nord-Koreas side.

Flere land deltar i krigen, enten med våpenhjelp eller med militære enheter.

Men én internasjonal makt glimrer med sitt fravær – NATO. Det skal ennå gå mange år før NATO inngir seg på å sende kampstyrker ut til konflikter.

Enden på Koreakrigen blir at grensen mellom de to statene gjeninnsettes ved 38. breddegrad.

1952: Hellas og Tyrkia opptas i NATO

Den første utvidelsen av NATO fant sted i 1952, da Hellas og Tyrkia ble sluppet inn i NATO-alliansen.

Tyrkia, som hadde grense til Sovjetunionen, søkte sikkerhet i forsvarsalliansen. Det samme gjorde Hellas, som ikke ville risikere å ende opp som et nøytralt land klemt inne mellom et Tyrkia i NATO og Balkanhalvøya som sto under sovjetisk innflytelse.

1954: Sovjetunionen vil med i NATO

Sovjetunionen protesterte mot planene om å ta opp Vest-Tyskland i NATO ved å påpeke at en allianseutvidelse bidro til å destabilisere balansen i Europa.

I et forsøk på – etter eget utsagn – å garantere fred i Europa, foreslo Sovjetunionen derfor i 1954 at også Sovjetunionen skulle tas opp i NATO.

Forslaget ble raskt avvist av alliansepartnerne, som fryktet at Sovjetunionen utelukkende søkte medlemskap for å ødelegge alliansen innenfra.

23. oktober 1954: Vest-Tyskland tas opp i NATO

På vegne av Vest-Tyskland signerer forbundskansler Konrad Adenauer den nordatlantiske forsvarstraktaten i Quai d’Orsay i Paris. Dermed er Vest-Tyskland medlem av NATO.

14. mai 1955: Warszawapakten dannes

Warszawapakten ble opprettet som svar på NATO. Åtte land undertegnet pakten i 1955. Kretsen av medlemsland ble ikke utvidet i løpet av Warszawapaktens levetid. Derimot falt noen land fra med tiden.

1956: Oppstanden i Ungarn

Det bryter ut uroligheter i Ungarn den 23. oktober i protest mot landets kommunistiske regime og Sovjetunionens dominerende innflytelse på Ungarns politikk.

Regjeringen blir veltet, og den moderate kommunisten Imre Nagy innsettes som regjeringssjef. Den 1. november kunngjør han at Ungarn ønsker å trekke seg fra Warszawapakten.

Den 4. november griper Sovjetunionen inn militært. Etter en uke med harde gatekamper i Budapest blir opprøret kvalt. Ungarn blir værende i Warszawapakten, og Imre Nagy blir henrettet.

20. januar 1961: John F. Kennedy blir president

John F. Kennedy innsettes som president i USA etter å ha beseiret Richard Nixon i presidentvalget et par måneder tidligere.

13. august 1961: Muren deler Berlin

I østblokken het det seg offisielt at Berlinmuren ble reist som en «anti-fascistisk beskyttelsesvoll» som skulle hindre fremmede makter i å angripe arbeider- og bondestaten DDR. I virkeligheten var den rettet mot landets egen befolkning for å forhindre en masseflukt vestover.

Oktober 1962: Rakettkrisen på Cuba

Under Cubakrisen hensettes hele verden i den høyeste alarmberedskap. Begivenheten er etter alt å dømme det nærmeste NATO og Warszawapakten kommer en militær konfrontasjon.

22. november 1963: JFK drept i Dallas i Texas

Under et besøk i Dallas blir John F. Kennedy skutt av Lee Harvey Oswald mens han kjører gjennom byen i en bilkortesje. Visepresident Lyndon B. Johnson blir USAs nye president.

August 1964: Hendelsen i Tonkingbukta

Etter en militær konfrontasjon i Tonkingbukta i Vietnam, der to amerikanske militærfly blir skutt ned og en pilot blir tatt til fange av nordvietnameserne, gir Kongressen i USA presidenten fullmakt til å utvide USAs militære tilstedeværelse i Vietnam og møte enhver fiendtlig handling med makt.

NATO tar ikke på noe tidspunkt offisielt del i Vietnamkrigen.

November 1964: Støtte til Nord-Vietnam

Både Sovjetunionen og Kina utvider sin støtte til kommunistregimet i Nord-Vietnam med rådgivere og våpen.

1981: Spania blir med i NATO

I 1975 dør Spanias diktator Francisco Franco, og demokratiseringen av landet begynner. I 1982 blir Spania opptatt i NATO. I 1986 blir det politiske vedtaket ratifisert ved en folkeavstemning.

1985: Gorbatsjov overtar makten i Sovjetunionen

I 1985 tiltrer Mikhail Gorbatsjov som generalsekretær for Sovjetunionens kommunistiske parti (CPSU).

Han ønsker å reformere landet sitt med perestroika (omstrukturering) og glasnost (åpenhet).

Han blir en darling i Vesten, men hans bestrebelser fører til kaos i Sovjetunionen, og landene i Warszawapakten begynner å fatte beslutninger som ikke er i tråd med Moskva.

9. november 1989: Berlinmuren åpnes

På en pressekonferanse i Øst-Berlin nevner politbyråmedlemmet Günter Schabowski i forbifarten at DDR-borgere nå kan reise fritt til Vest-Tyskland.

Ved midnatt krysser de første østtyskerne grensen til Vest-Berlin. Etter dette er det ingen vei tilbake. DDR går jevnt og trutt sin undergang i møte.

1990: NATOs hemmelige partisanhær

I 1990 avslører Italias statsminister Giulio Andreotti at NATO i hemmelighet har trent hemmelige paramilitære militser i de europeiske medlemslandene.

De såkalte Stay Behind-gruppene skulle fungere som veltrente og godt utrustede motstandsgrupper bak fiendens linjer dersom Vest-Europa ble erobret av Warszawapakten.

Nyheten skapte stor debatt i Italia, spesielt da det kom frem at Stay Behind-enheter hadde vært involvert i nyfascistiske terrorangrep mot kommunistiske organisasjoner under den kalde krigen.

3. oktober 1991: Tysk gjenforening

Gjenforeningen av Vest-Tyskland og DDR er en realitet, og Øst-Tyskland opphører å eksistere.

1992: NATO i krig i det tidligere Jugoslavia

Etter oppfordring fra FN patruljerer NATO-skip Adriaterhavet for å opprettholde en våpenembargo mot Serbia.

12. april 1993: NATO oppretter flyforbudssone i Bosnia

NATO går aktivt inn i borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia. Det offisielle formålet er å beskytte sivilbefolkningen. En flyforbudssone blir opprettet i utvalgte områder i Bosnia-Hercegovina.

I denne sammenheng kommer det ved flere anledninger til direkte konfrontasjoner mellom NATO og serbiske styrker. I februar 1994 blir fire serbiske kampfly skutt ned av NATO-ild.

1995: Massakrer og luftbombardementer

Krigen i det tidligere Jugoslavia eskalerer. Den serbiske hæren bruker FN-soldater som bombeskjold for å unngå flyangrep.

Senere i juli 1995 finner folkemordet i Srebrenica sted, Det koster mer enn 8000 bosniske muslimer livet. Fra august får NATO ytterligere fullmakter til å bombe serberne.

Desember 1995: Fredsavtalen i Daytona

Kombinasjonen av NATOs offensiv og bosniske muslimers og kroaters militære offensiv tvinger de bosniske serberne til forhandlingsbordet.

I desember 1995 inngår krigens parter en fredsavtale. Det skjer på Wright-Patterson Air Force Base ved Dayton i Ohio, med president Bill Clinton som vert.

NATOs bombekampanje i Bosnia og Serbia er kontroversiell, siden den ikke har fått støtte i FN – og fordi det viser seg umulig å hindre at mange sivile blir ofre for bombene.

1999: NATO går til krig i Kosovo

Da det enda en gang bryter ut krig i det tidligere Jugoslavia, denne gangen i Kosovo, blir det igjen bruk for fredsbevarende styrker. Men denne gangen legger Russland ned veto i FNs sikkerhetsråd.

Derfor velger NATO-landene for første gang å gå til krig uten en FN-resolusjon i ryggen. I 78 dager bomber NATO serbiske stillinger og militære installasjoner.

12. mars 1999: Tre nye land i NATO

Den fjerde utvidelsen av NATOs skare av medlemsland finner sted. Tsjekkia, Ungarn og Polen blir opptatt i NATO. Dermed har alliansen vokst fra 16 til 19 land.

11. september 2001: Angrepet på World Trade Center

Muslimske fundamentalister utsendt og finansiert av Osama Bin Laden utfører selvmordsangrep på Twin Towers i New York og på Pentagons hovedkvarter i Washington D.C.

11. august 2003: NATO overtar ledelsen i Afghanistan

I 2003 overtar NATO ledelsen av de internasjonale sikkerhetsstyrkene i Afghanistan (ISAF). Dette er første gang NATO engasjerer seg militært og operativt utenfor Europa.

2004: Syv nye land opptas i NATO

Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia blir medlem av NATO.

2005: NATO sender humanitær hjelp til Afrika

Da Den afrikanske union ber NATO om hjelp til sitt fredsbevarende oppdrag i den borgerkrigsherjede Darfur-regionen i Sudan, begynner et nytt kapittel i NATOs historie.

Alliansen begynner å sende humanitær hjelp til Darfour, og senere samme år også til jordskjelvrammede Pakistan.

NATO engasjerer seg til og med i USA da orkanen Katrina rammer det sørlige USA i august 2005 og forårsaker store oversvømmelser, spesielt i New Orleans.

2009: Piratjakt ved Afrikas Horn

De siste årene har NATO deltatt i flere oppdrag i Afrika.

Både humanitære og mer militære oppdrag, for eksempel i form av en bombekampanje mot Libyas Muammar Gaddafi i 2011, og ved å eskortere skip i farvannene rundt Afrikas Horn, som har vært plaget av piratvirksomhet.

Etter den russiske invasjonen bidrar både NATO og de enkelte NATO-landene med både våpen og annen militær støtte til Ukraina. NATO har dessuten påtatt seg rollen som koordinator for den humanitære bistanden.

For NATO er det likevel fortsatt en proxy-war – det vil si en stedfortrederkrig hvor NATO ikke engasjerer seg direkte med militære styrker.

NATO gir selv offisielt uttrykk for at dette nettopp er i overensstemmelse med NATOs oppfatning av seg selv som en forsvarsallianse.

2023: Finland tas opp i NATO

Russlands angrepskrig mot Ukraina får i mai 2022 de ellers tradisjonelt alliansefrie og nøytrale landene Sverige og Finland til å søke om medlemskap i NATO. Finland ble innlemmet i NATO som det 31. medlemmet på 74-årsdagen for NATOs opprettelse den 4. april 2023.

Ved et NATO-toppmøte i Vilnius i juli 2023 ga Tyrkia, som tidligere har motarbeidet innlemmelsen, endelig grønt lys for at Sverige kunne tas opp i alliansen. Dermed synes veien å være banet for et NATO som inkluderer alle de skandinaviske landene.