I juli 1959 besøkte USAs daværende visepresident, Richard Nixon (1913–1994), Sovjetunionen for å forhindre den kalde krigen i å bli varmere. Den senere presidenten hadde med seg en større handelsdelegasjon.
Det gikk imidlertid nesten galt med åpningen av amerikanernes messe i Moskva da Sovjetunionens temperamentsfulle leder, Nikita Khrusjtsjov, kom i krangel med Nixon mens de besiktiget et amerikanskprodusert kjøkken utstyrt med kjøleskap og komfyr.
Pepsis visedirektør, Donald Kendall, forsøkte å dempe gemyttene ved å tilby Khrusjtsjov en smaksprøve på selskapets cola.
Den kommunistiske lederen likte smaken, og kort etter inngikk Pepsi en avtale med det sovjetiske styret som ga selskapet PepsiCo monopol. Erkerivalen Coca-Cola slapp først inn i Sovjetunionen 26 år senere.
Fra vodka til ubåter
Et bilde av Khrusjtsjov som drakk Pepsi kunne kort tid etter ses i mange sovjetiske aviser, og den gode reklamen sikret colaprodusentens suksess bak jernteppet.
Da den sovjetiske rubelen var verdiløs i Vesten, byttet russerne cola mot Stolichnaya-vodka, som Pepsi ble eneforhandler av i USA. I slutten av 1980-årene drakk innbyggerne i Sovjetunionen imidlertid én milliard flasker Pepsi i året, og det etterlot amerikanerne med mer vodka enn selskapet kunne selge.
Heldigvis hadde russerne annet å bytte med. Da den kalde krigen ebbet ut, tilbød Sovjetunionen i 1989 Pepsi en del av sitt aldrende militærutstyr: 17 ubåter samt 1 krysser, 1 fregatt og 1 destroyer. Amerikanerne takket ja.
En stund eide Pepsi derfor verdens sjette sterkeste flåte før de litt rustne fartøyene ble solgt til en opphugger som skrot.
I forbindelse med avtalen skrøt Pepsis visedirektør, Donald Kendall, overfor USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver:
«Vi avvæpner russerne raskere enn det dere gjør!»