De første Mark I-stridsvognene ble utstyrt med en såkalt styrehale, som besto av to enorme hjul.
Hjulene skulle gjøre det lettere å styre stridsvognen, men de viste seg å være en dårlig idé. De kjørte seg ofte fast i skyttergravene og gikk lett i stykker.
Hjulene var mer til besvær enn til gagn.
Derfor ble de fjernet, og Mark I og dens etterfølgere ble fra da av styrt bare ved hjelp av larveføttene.
Den oppgaven tok fire menn seg av. Én betjente bremsene, én var sjåfør, og to betjente girkassen. De fire resterende besetningsmedlemmene betjente kanonene.
Mannen bak vidunderet: Traktorprodusent skapte stridsvognen
En av de store militærfaglige utfordringene under første verdenskrig var å utvikle et pansret kjøretøy som kunne krysse ulendt terreng og flere meter breie skyttergraver.
Alle forsøk på å løse utfordringen slo feil – til oppgaven endte på briten William Trittons bord.
Stridsvogner i 1. verdenskrig
- Navn: Schneider CA1
- År: 1916
- Land: Frankrike
- Antall: 400
- Navn: Renault ft
- År: 1917
- Land: Frankrike
- Antall: 3530
- Navn: A7V
- År: 1918
- Land: Tyskland
- Antall: 20
Han var ekspert på landbruksmaskiner, der larveføtter hadde vært i bruk lenge.
Tritton utviklet en rekke prototyper av stridsvogner, men først da han festet flate stål-plater på kjettingene på larveføttene, var verdens første tanks klar til å dra i kamp.
Bli med inn bak panseret på Mark I:
Mark I i tall
Lengde (med hjul): 9,94 meter
Bredde: 4,33 meter
Høyde: 2,34 meter
Vekt (tom): 28,4 tonn
Toppfart: 6 km/t
Rekkevidde: ca. 40 kilometer
Mannskap: 8
Formen var gjennomtenkt
Rombeformen sikret stridsvognen et lavt tyngdepunkt. Det ga larveføttene bedre mulighet for å gripe fatt i underlaget.
Tropisk kabin
Motoren avga så mye varme at temperaturen inne i kabinen kunne komme opp over 50 °C.
Soldater ble båret ut
Ventilasjonen inne i kabinen var dårlig. Ofte ble den fylt med så mye røyk, kullos og bensindamp at mannskapet besvimte og måtte bæres ut.
Stridsvognens ammunisjon
Ammunisjonen til kanonene ble oppbevart i spesielle metallrør.
Treramme skulle beskytte
En treramme med hønsenetting beskyttet mannskapet mot fiendens granater.
Kommunikasjonsproblemer
Støyen i kabinen var ofte så sterk at besetningsmedlemmene måtte kommunisere ved å banke på sidene.
Ujevnt terreng var intet problem
Larveføttenes stålplater ga stridsvognen et særlig godt grep i underlaget. De gjorde den i stand til å kjøre i ulendt terreng og over skyttergraver som var opptil 2,4 meter breie.
Kampvognens signaturfarge
Brun ble snart Mark Is signatur-farge. De første modellene var malt i kamuflasjemønster, men det ble raskt forlatt, fordi stridsvognen uansett ble sølt til med gjørme.
Vognene kunne identifiseres
Markeringer anga besetningens kompani eller bataljon. Noen strids-vogner hadde også navn eller motiverende sitater malt på skroget.
Mark I: våpen
Bevæpningen besto av to 57-mm-Hotchkiss-kanoner og tre 8-mm-maskingevær. Noen stridsvogner hadde ikke kanoner, men til gjengjeld fem maskingevær.
Bare én Mark I er igjen
I alt produserte britene 150 Mark I-stridsvogner under første verdenskrig.
Av dem har bare en overlevd frem til i dag. Den fins på det britiske The Tank Museum i Dorset i England.
Markeringene på skroget tyder på at den bevarte tanksen muligens var verdens andre stridsvogn.