Europas kirkeklokker ble krigens tause ofre

Uerstattelige klokker fra hele Europa måtte bøte med livet under både 1. og 2. verdenskrig.

Uerstattelige klokker fra hele Europa måtte bøte med livet under både 1. og 2. verdenskrig.

Marka/Getty Images

Under 1. verdenskrig innledet partene i krigen en intens jakt – på kirkeklokker. De enorme klokkene veide­ opp mot et tonn og inneholdt verdifullt kobber og tinn som var perfekt til å støpe ammunisjon av.

Bare i Tyskland måtte 44 pst. av landets kirkeklokker bøte med livet, selv om mange var over 700 år gamle. Samtidig konfiskerte tyskerne rutinemessig fiendens klokker.

En av krigens "klokke-kirkegårder", også kalt Glockenfriedhof. Hamburg, 1947.

© Bundesarchiv, Bild 183-H26751/Unknown author/CC-BY-SA 3.0/Wikimedia Commons

Under 2. verdenskrig gikk nazistene enda hardere til verks. Eksperter anslår at 175.000 kirkeklokker (samt bronsestatuer) fra hele Europa ble transportert til Tyskland. Her ble de sendt til “klokke-kirkegårder” for å bli smeltet om.

Opp mot to tredjedeler av Belgias kirkeklokker og samtlige i Nederland endte i Nazi-Tyskland. Etter krigen fikk nederlenderne 300 tilbake.