Feltrasjoner: Fra vitaminer til fargesprakende godteri

Feltrasjoner under War of Jenkins' Ear: Admiral stoppet skjørbuk helt tilfeldig

Når marinen dro i krig, var den vitaminfattige kosten en større trussel enn fienden. En admiral løste problemet ved en tilfeldighet.

I 1741 kan admiral Edward «Old Grog» Vernon fra den britiske marinen knapt tro sine egne ører. Ifølge skipslegene har tallet på tilfeller av skjørbuk blant mennene hans plutselig stupt.

Kosten i marinen er ensformig og vitaminfattig. Den består primært av grøt, saltet kjøtt og beskøyter – skipskjeks – og skjørbuk er utbredt.

Legevitenskapen vet ennå ikke at sykdommen skyldes vitaminmangel, og Vernon aner ikke hvorfor antall tilfeller har sunket blant mennene hans. Men han merker seg at det har skjedd samtidig med at han har begynt å blande rom og lime i mannskapets algebefengte drikkevann for å heve smaken, i stedet for vin eller øl, som er det vanlige til sjøs.

Snart blir drikken en fast bestanddel av alle britiske sjøfolks dagsrasjon. Den får navn etter Vernons kallenavn, «Old Grog», som han har fått fordi han alltid går med en frakk av grogham – en type grov silke.

Først nesten 300 år senere oppdager forskere at det er det høye innholdet av C-vitamin som gjør at limesaft effektivt forebygger skjørbuk.

Visste du at britiske sjøfolk ble kalt «limeys» fordi de drakk grogg med limesaft?

Feltrasjoner under Napoleonskrigene: Franskmann oppfant konservering av kokt mat

På 1700- og 1800-tallet er europeiske soldaters mest dødelige fiende ikke krutt og kuler, men dårlig forpleining.

Derfor utlover Frankrike i 1795 en klekkelig belønning til den som kan finne en måte å holde landets hær og marine forsynt med friske grønnsaker og kjøtt året rundt. Men løsningen lar vente på seg.

Først 15 år senere oppdager konditoren Nicolas Appert at mat som er kokt i glass med tett lokk, kan holde seg lenge.

Apperts revolusjonerende idé blir hyllet, og en avis skriver at «Appert har funnet en måte å tøyle årstidene på» – men glassene er tunge og knuselige, og uegnet til bruk i felt.

Andre oppfinnere arbeider videre på Apperts idé. Blant dem er britene Bryan Donkin og John Hall, som i 1813 er klar til å sende et helt nytt produkt på markedet: boksemat.

Donkin og Halls bokser er både lette og billige å produsere, og gjør det mulig å holde soldater forsynt med kjøtt og grønnsaker selv på lange felttog.

Visste du at boksåpneren først ble oppfunnet 50 år etter blikkboksen? Soldatene brukte derfor en stein eller bajonetten til å åpne boksene.

Feltrasjoner under den amerikanske borgerkrigen: Soldatene røkte grønnsakene

Hærene fra nordstatene og sørstatene får som regel rikelig med kjøtt, fordi de har med hele kvegflokker som kan slaktes underveis. Men ferske grønnsaker er det smått med.

Nordstatene deler i stedet ut klumper av tørkede grønnsaker til soldatene, men de aner ikke hva de skal gjøre med dem:

«Vi har kokt, bakt, stekt, stuet, syltet, søtet og saltet dem. Forsøkt oss med puddinger, kaker og terter», forklarer en soldat, «men de motsetter seg alle former for tilberedning, så guttene brekker dem fra hverandre og røyker det i pipene sine».

Visste du at soldater fra sør- og nordstatene ofte utvekslet rasjoner mens de sto på vakt?

Feltrasjoner under den spanske borgerkrigen: Sjokolade ga energi på slagmarken

Forrest Mars fra sjokoladefirmaet Mars Company lukter gull da han under den spanske borgerkrigen i 1930-årene ser britiske soldater spise Smarties-pastiller.

De frivillige britiske soldatene har med seg Smarties fordi sjokolade gir energi.

På grunn av sukkertrekket smelter ikke pastillene i varmen, og det gjør dem også ideelle for det amerikanske sjokolademarkedet, som vanligvis er stille om sommeren.

Forrest Mars bestemmer seg for å produsere noe lignende til den amerikanske hæren, og i 1941 er første ladning M&M-sjokolade klar til soldatenes rasjoner. Søtsaken slår an både ved fronten og i hjemlandet.

Feltrasjoner under andre verdenskrig: Individuelle rasjoner i alle situasjoner

Nye individuelle rasjoner skulle forbedre soldatenes diett under andre verdenskrig – men suksessen var begrenset.

Da amerikanske soldater vender hjem etter første verdenskrig, klager tusenvis til forsvaret over de elendige rasjonene de har måttet leve av.

Klagene får forsvaret til å utvikle 23 nye individuelle feltrasjoner, som tas i bruk under andre verdenskrig. K-rasjonen blir populær fordi den er så lett, men den er ikke næringsrik nok til å brødfø en soldat mer enn noen dager.

Likevel lever soldatene ofte av rasjonene i lange perioder, blant annet blir britisk-indiske kompanier i Burma avspist med K-rasjoner i fem måneder.

Da militære logistikere et par måneder senere besøker et av de berørte kompaniene og har med seg en K-rasjon, får bare synet flere av soldatene til å kaste opp.

Det er servert!

K-rasjonen var en av de mest utbredte feltrasjonene blant de allierte. Rasjonen kom i pakker med dagens tre måltider. Kveldsmaten besto av:

En boks kjøttbrød
Seks kjeks
En sjokoladeplate
Fire sigaretter
Et stykke tyggegummi
En pose buljong

Visste du at bønner var hovedmåltidet i over halvparten av rasjonene? Det resulterte i en intens aversjon mot bønner ved fronten.

Feltrasjoner under Vietnamkrigen: Høyteknologisk bikkjefôr

I 1960-årene utvikler den amerikanske hæren en frysetørket rasjon, LRP, til bruk i Vietnamkrigen.

Men rasjonen er dyr, og først i 1980-årene blir en videreutvikling, kalt MRE (Meal, Ready-to-Eat), standard i det amerikanske militæret.

Nye konserveringsmetoder betyr at det nå ikke lenger er nødvendig å frysetørke maten.

I 1990-årene blir det etter hvert mulig å få et varmt måltid overalt. Rasjonen plasseres i en egen pose der den varmes opp ved hjelp av en kjemisk reaksjon.

Likevel er MRErasjonen nesten like utskjelt som sine forgjengere, og vittige sjeler i militæret har omdøpt rasjonen til Meals Rejected by Everyone – måltider avvist av alle.

Visste du at MRE-rasjoner også blir brukt under katastrofer? Det ble delt ut 21 millioner etter at orkanen Katrina rammet det sørlige USA.