Byer er med sin strategiske og symbolske betydning viktige å kontrollere i en krig, men bykrigen forvandler seg raskt til et mareritt for den invaderende fienden.
I det ukjente bylandskapet venter bakhold og feller på angriperen med store tap som resultat. Som motstandere har de ikke bare forsvarernes militære styrker, men også sivilbefolkningen, som kjemper innbitt for liv, hjem og familie.
Bombing og andre angrep på sivile vekker verdenssamfunnets oppmerksomhet. Overgrepene straffes hardt, eventuelt med represalier fra f.eks. FN eller NATO, en overmakt som de færreste kan hamle opp med.
Her har vi samlet fem ting som gjør krigføring i byer til en spesielt vanskelig og blodig affære.
Borgermotstand
En statue ved Warszawas gamle bymur hedrer de mange tusen barna som deltok i oppstanden i 1944.
Sivile forsvarte Warszawa gjennom 63 døgn
Da Den røde armé nærmet seg Warszawa i det okkuperte Polen i august 1944, gjorde byens undergrunnshær opprør mot tyskerne.
Polakkene ønsket å befri byen før Stalins tropper ankom. Innbyggerne reiste barrikader og gikk til kamp med skytevåpen og molotovcocktailer.
De tyske styrkene ble fullstendig overrumplet. Men da nazistene oppdaget at Sovjet ikke ville blande seg inn, satte de alt inn.
Byen bukket først under etter 63 blodige døgn som kostet opp mot 15 000 tyske soldater livet. På polsk side omkom over 150 000.
BYLANDSKAPET
Nedgravde stridsvogner forsvarte strategisk viktige veier og veikryss rundt om i Berlin.
Berlin ble forvandlet til en morderisk festning
Da Den røde armé gikk inn i Berlin 25. april 1945, ble byen forsvart av en hær på 45 000 utmattede soldater, gutter fra Hitlerjugend og aldrende menn fra den såkalte Volkssturm.
Men forsvarerne utnyttet byens landskap. Ruinene ble til festninger, og i de trange gatene lokket gutter fra Hitlerjugend sovjetiske stridsvogner i bakhold og sprengte dem med panserverngranater.
Slaget kostet Sovjetunionen nesten 2000 ødelagte stridsvogner og opptil 100 000 mann.
Infiltrasjon
Bombardementer la store deler av den gamle keiserbyen Huế i grus.
Partisaner gjemte seg i folkemengden
Under den såkalte Tet-offensiven i januar 1968 angrep nordvietnamesiske tropper en rekke byer og militære anlegg i det USA-støttede Sør-Vietnam.
Kampene om den gamle kulturbyen Huế varte i over en måned og ble for amerikanerne det lengste og blodigste slaget i krigen.
Under kampene gjemte angriperne seg i byens mange templer eller i folkemengder. Over 600 amerikanske og sørvietnamesiske tropper samt 6000 sivile ble drept i bykampen.
De langvarige redslene fikk amerikanernes støtte til krigen til å stupe.
ILLOJALITET
Da Sovjet inntok Kabul, avvæpnet de den afghanske hæren, som var notorisk upålitelig.
Snikmord og bakhold gjorde Kabuls gater usikre
I desember 1979 okkuperte sovjetiske styrker nabolandet Afghanistan på rekordtid. Men hvis de invaderende troppene dermed håpet å ha seiret, tok de feil.
Den nye sovjetstøttede regjeringen turte ikke stole på sine egne tropper, og de sovjetiske soldatene måtte for eksempel overta patruljene i gatene i hovedstaden Kabul.
I den tett befolkede byen falt soldatene i bakhold igjen og igjen, mens det nye regimets toppfolk ble snikmyrdet.
Etter få uker ga sovjeterne opp patruljene og overlot ansvaret til de afghanske hærenhetene, som imidlertid ofte skiftet side.
VERDENSOPINION
Den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadžić ble i 2016 idømt 40 års fengsel for krigsforbrytelser.
Blodig beleiring vakte verdens sinne
Da serbisk-bosniske tropper beleiret storbyen Sarajevo fra 1992 til 1996 under krigen i Bosnia, antok de feilaktig at alle triks gjaldt.
Fra åsene rundt byen lot de artillerigranater regne ned over byen, mens snikskyttere gjorde hverdagen til et mareritt for innbyggerne i Sarajevo.
Bombingen kostet bl.a. 43 sivile livet da serberne i august 1995 traff en markedsplass i byen.
Angrepet vakte så mye sinne i Vesten at NATO angrep de serbiske stillingene og tvang dem til å fjerne de tunge våpnene sine.