Bykrig Berlin bomberegn

Fem grunner til at enhver hær frykter bykrig

Byer har gjennom 1900-tallet vært skueplass for brutale kamper. De mange menneskene, smale gater med mange skjulesteder og de siviles forsvarsvilje er blant årsakene til blodsutgytelsene.

Byer har gjennom 1900-tallet vært skueplass for brutale kamper. De mange menneskene, smale gater med mange skjulesteder og de siviles forsvarsvilje er blant årsakene til blodsutgytelsene.

Berliner Verlag/Picture Alliance/Ritzau Scanpix

Byer er med sin strategiske og symbolske betydning viktige å kontrollere i en krig, men bykrigen forvandler seg raskt til et mareritt for den invaderende fienden.

I det ukjente bylandskapet venter bakhold og feller på angriperen med store tap som resultat. Som motstandere har de ikke bare forsvarernes militære styrker, men også sivilbefolkningen, som kjemper innbitt for liv, hjem og familie.

Bombing og andre angrep på sivile vekker verdenssamfunnets oppmerksomhet. Overgrepene straffes hardt, eventuelt med represalier fra f.eks. FN eller NATO, en overmakt som de færreste kan hamle opp med.

Borgermotstand

Warszawa 1944, oppstand, partisankrig

En statue ved Warszawas gamle bymur hedrer de mange tusen barna som deltok i oppstanden i 1944.

© Shutterstock

Sivile forsvarte Warszawa gjennom 63 døgn

Da Den røde armé nærmet seg Warszawa i det okkuperte Polen i august 1944, gjorde byens undergrunnshær opprør mot tyskerne.

Polakkene ønsket å befri byen før Stalins tropper ankom. Innbyggerne reiste barrikader og gikk til kamp med skytevåpen og molotovcocktailer.

De tyske styrkene ble fullstendig overrumplet. Men da nazistene oppdaget at Sovjet ikke ville blande seg inn, satte de alt inn.

Byen bukket først under etter 63 blodige døgn som kostet opp mot 15 000 tyske soldater livet. På polsk side omkom over 150 000.

BYLANDSKAPET

Berlin 1945, stridsvogn, bykrig

Nedgravde stridsvogner forsvarte strategisk viktige veier og veikryss rundt om i Berlin.

© Imageselect

Berlin ble forvandlet til en morderisk festning

Da Den røde armé gikk inn i Berlin 25. april 1945, ble byen forsvart av en hær på 45 000 utmattede soldater, gutter fra Hitlerjugend og aldrende menn fra den såkalte Volkssturm.

Men forsvarerne utnyttet byens landskap. Ruinene ble til festninger, og i de trange gatene lokket gutter fra Hitlerjugend sovjetiske stridsvogner i bakhold og sprengte dem med panserverngranater.

Slaget kostet Sovjetunionen nesten 2000 ødelagte stridsvogner og opptil 100 000 mann.

Infiltrasjon

Huế, Tet-offensiven, Vietnamkrig

Bombardementer la store deler av den gamle keiserbyen Huế i grus.

© USMC Archives

Partisaner gjemte seg i folkemengden

Under den såkalte Tet-offensiven i januar 1968 angrep nordvietnamesiske tropper en rekke byer og militære anlegg i det USA-støttede Sør-Vietnam.

Kampene om den gamle kulturbyen Huế varte i over en måned og ble for amerikanerne det lengste og blodigste slaget i krigen.

Under kampene gjemte angriperne seg i byens mange templer eller i folkemengder. Over 600 amerikanske og sørvietnamesiske tropper samt 6000 sivile ble drept i bykampen.

De langvarige redslene fikk amerikanernes støtte til krigen til å stupe.

ILLOJALITET

Kabul, Sovjet-Afghanistan, allianser

Da Sovjet inntok Kabul, avvæpnet de den afghanske hæren, som var notorisk upålitelig.

© Michel Lipchitz/AP/Ritzau Scanpix

Snikmord og bakhold gjorde Kabuls gater usikre

I desember 1979 okkuperte sovjetiske styrker nabolandet Afghanistan på rekordtid. Men hvis de invaderende troppene dermed håpet å ha seiret, tok de feil.

Den nye sovjetstøttede regjeringen turte ikke stole på sine egne tropper, og de sovjetiske soldatene måtte for eksempel overta patruljene i gatene i hovedstaden Kabul.

I den tett befolkede byen falt soldatene i bakhold igjen og igjen, mens det nye regimets toppfolk ble snikmyrdet.

Etter få uker ga sovjeterne opp patruljene og overlot ansvaret til de afghanske hærenhetene, som imidlertid ofte skiftet side.

VERDENSOPINION

Radovan Karadžić, krigsforbrytelser, Haag

Den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadžić ble i 2016 idømt 40 års fengsel for krigsforbrytelser.

© UN International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia

Blodig beleiring vakte verdens sinne

Da serbisk-bosniske tropper beleiret storbyen Sarajevo fra 1992 til 1996 under krigen i Bosnia, antok de feilaktig at alle triks gjaldt.

Fra åsene rundt byen lot de artillerigranater regne ned over byen, mens snikskyttere gjorde hverdagen til et mareritt for innbyggerne i Sarajevo.

Bombingen kostet bl.a. 43 sivile livet da serberne i august 1995 traff en markedsplass i byen.

Angrepet vakte så mye sinne i Vesten at NATO angrep de serbiske stillingene og tvang dem til å fjerne de tunge våpnene sine.