1. LUFTHERREDØMME
Frem til 1956 ble det produsert mer enn 7800 eksemplarer av det amerikanske jetflyet F-86 Sabre. Flyet fikk sin ilddåp mot det sovjetiske MiG-15.
Nøkkelen til seier var gjemt i skyene
Helt frem til 1950 var suksess på slagmarken avhengig av hærenes størrelse, men med utviklingen av jetdrevne jagerfly endret styrkeforholdet seg avgjørende.
De kjappe kampflyene inntok for første gang en hovedrolle i Koreakrigen, konflikten mellom det Sovjet-støttede Nord-Korea og det amerikansk-støttede Sør-Korea. I de første trefningene var det amerikanske luftvåpenet alvorlig presset av Nord-Koreas lynraske sovjetproduserte MiG-15 jagere.
Herredømme i luften hadde allerede vært avgjørende under 2. verdenskrig, men MiG-jagerne var så raske at amerikanerne hadde vanskelig for å treffe dem både fra luften og fra bakken.
Krigen snudde ikke før USA sendte en flåte av slagkraftige og hurtigstupende F-86 Sabre jagerfly. Jagerflyene sikret kontroll over Sør-Koreas luftrom ved å fordrive MiG-flyene og gjorde det samtidig mulig å beskytte egne styrker.
2. INFRARØDE MISSILER
Flere land begynte snart å kopiere USAs luft-til-luft-missiler. Her testes et kanadisk Sparrow II-missil.
Missiler ga jageren rekkevidde
Jetjagerens høye hastighet gjorde den vanskeligere å treffe med tradisjonelle våpen som maskinkanon og raketter. I stedet ble en ny type våpen utviklet – det varmesøkende missilet. I 1956 var det amerikanske AIM-9 Sidewinder-missilet klart som det første i verden.
Missilet ble tatt i bruk over Taiwanstredet i 1958. Her dominerte Folkerepublikken Kinas jagere luftrommet helt til Taiwan begynte å skyte dem ned med de amerikanske missilene.
Avanserte luft-til-luft-missiler som automatisk styrer mot fiendens jetmotor endret spillereglene for en luftkamp. Piloten skulle bare fyre av missilet, så gjorde den varmesøkende teknologien resten.
Missilene ble mye brukt under Vietnamkrigen. Det gjaldt særlig de nye luft-til-bakke-missilene som ble tatt i bruk fra 1959. Med dem kunne piloten med stor presisjon treffe mål på bakken flere kilometer borte.
3. RADAR
Radarsystemer til militært bruk ble først og fremst utviklet som et middel til å oppdage angripende jagerfly.
Smarte triks lurte fienden
Det var ikke bare jagerflyene som var utstyrt med de varmesøkende missilene – missilene var også effektive når de ble avfyrt mot jagerflyene fra bakken, spesielt i kombinasjon med radarstyrt luftvern.
Flytapene steg dramatisk i begynnelsen av Vietnamkrigen, og neste skritt i utviklingen var derfor å forstyrre radaren. En av de første metodene var å strø metallstrimler i luften. En annen metode var jamming, som bestod i å lamme fiendens radar med elektromagnetiske støysignaler.
Mottrekkene virket. Der bakke-til-luft-missiler hadde kostet amerikanerne 62 fly over Nord-Vietnam i 1967, falt antallet til syv fly i 1971.
Snart ble metoder for å forstyrre fiendens radar og missiler en fast del av praktisk talt alle jagerfly, og elektronisk krigføring er fortsatt en viktig del av luftforsvaret.
4. PRESISJONSBOMBING
Nordvietnameserne kalte Thanh Hoa-broen «Dragens kjeve». Den ble gjenoppbygd etter krigen.
Laserstyring ga presisjon
Under 2. verdenskrig spilte bombeflyene en viktig rolle, men treffsikkerheten var så som så.
Problemene fortsatte under Vietnamkrigen, da broer og fabrikker ble teppebombet med skuffende resultat. F.eks. gjennomførte amerikanerne 781 angrep mot den strategisk viktige Thanh Hoa-broen på syv år – uten å ødelegge den.
Det var først 27. april 1972 at en skvadron jagere utstyrt med nyutviklede laserstyrte bomber lyktes. Studier viser at i gjennomsnitt annenhver laserstyrt bombe traff målet i Vietnam, mens 19 av 20 konvensjonelle bomber bommet på målet.
Suksessen viste at store bombefly ikke alltid er nødvendige. Med laserstyrte bomber kan en jetjager også ødelegge viktig infrastruktur.
5. MORAL
«Spøkelset fra Kyiv» feires med bilder og malerier som dette av den ukrainske kunstneren Andriy Dankovych.
Jagere ga mot og styrke
For både venn og fiende er jetjageren et sterkt symbol på kamp- og handlekraft.
Allerede den første amerikanskproduserte P-80 Shooting Star forbedret moralen blant soldatene på bakken betraktelig under Koreakrigen.
Soldatene ønsket at flyet hele tiden skulle «henge over hodene deres for å svekke fiendens moral og styrke deres egen», skriver militærhistorikeren John Schlight i boken Help from Above.
Jagernes dristige manøvrer har siden gjort både piloter og maskiner til gjenstand for heltefortellinger.
Blant de mytiske pilotene er den nordvietnamesiske obersten Tomb, som skal ha skutt ned 13 amerikanske fly og heltepiloten «Spøkelset fra Kyiv». «Spøkelset» skal etter sigende ha plukket ned seks russiske fly den 24. februar 2022, da Russland invaderte Ukraina.
