Foto av soldater på marsj under første verdenskrig.

1. VERDENSKRIG

1. verdenskrig ble kalt ‘den store krigen’. Og med god grunn. Til sammen 16,5 millioner soldater og sivile døde under det fire år lange blodbadet.

Opptakten til 1. verdenskrig

Den 28. juni 1914 skjøt og drepte den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip erkehertug Frans Ferdinand av Østerrike-Ungarn og hans kone i Sarajevo. Skuddene i Sarajevo startet 1. verdenskrig - med to velplasserte pistolskudd. Den østerrikske regjeringen holdt Serbia ansvarlig for attentatet, og 28. juli 1914 erklærte nasjonen krig mot Serbia.

Kort etter gikk Østerrike-Ungarns allierte Tyskland inn i det nøytrale Belgia, noe som utløste krigserklæringer fra både Russland, Storbritannia og Frankrike.

Harmonien som hadde eksistert i Europa siden avslutningen på den fransk-prøyssiske krigen i 1871, ble de neste fire årene avløst av uoverskuelig kaos. Som den britiske utenriksministeren sa det etter krigsutbruddet: “Lysene slukkes i hele Europa. De vil ikke bli tent igjen i vår levetid”.

Flere dødbringende våpen ble utviklet under verdenskrigen, og det fikk forferdelige konsekvenser

Våpen i 1. verdenskrig

Den store krigen utløste et arsenal av nye våpen som fortsatt er fast inventar i mange av de krigene som utkjempes i dag. Giftgass, stridsvogner, krigsfly og flammekastere kostet millioner av liv under krigen - men få stenket slagmarkene med like mye blod som det effektive maskingeværet. Det hurtigskytende våpenet var oppfunnet i England i 1884, og med 400 til 600 dødbringende skudd i minuttet fikk det sitt helt store gjennombrudd under de oppslitende skyttergravskrigene. Med 400 til 600 potensielt dødbringende skudd i minuttet ble det 60 kilo tunge maskingeværet det mest uvurderlige defensive våpenet under de utmattende skyttergravskrigene.

Skyttergravene i 1. verdenskrig

“Skyttergravene var et forferdelig syn. De døde lå i en haug oppå hverandre. Jeg trodde aldri at stanken fra de råtne likene ville forlate neseborene mine”.

Slik skrev den britiske kaptein Leeham om sine opplevelser under slaget ved Somme i Nord-Frankrike. Og livet i de gjørmete og sykdomsbefengte skyttergravene var da også et rent helvete på jord. Ble de unge mennene ikke rammet av fiendens maskingevær, ble de sprengt i fillebiter av granater eller drept av hungersnød, krigsskader eller sykdom.

Skyttergravene fungerte som festning mot fiendens artilleri under kampene på Vestfronten.

Det ble i alt gravd ut 40 000 kilometer skyttergraver under verdenskrigen. Bare et fåtall slapp levende bort fra dem.

Slik sluttet 1. verdenskrig

Etter fire års fastlåste skyttergravskriger, innledet tyskerne en siste offensiv i 1918, som skulle tippe maktbalansen over på deres side. De tyske soldatene greide å ta seg flere hundre kilometer inn i Frankrike før offensiven ble bremset av de allierte - nå med hjelp fra amerikanske tropper.

Det som skulle ha vært tyskernes store seiersmarsj endte som avslutningen på 1. verdenskrig, og 28. juni 1919 underskrev Tyskland Versailles-traktaten, som var utarbeidet av de allierte styrkene. Etter mer enn fire års kamper, var 1. verdenskrig endelig slutt. 16,5 millioner soldater og sivile døde under krigen, mens ytterligere 20 millioner ble såret.

side 1 / 4