Første verdenskrig

1. verdenskrig ble kalt ‘den store krigen’. Og med god grunn. Til sammen 16,5 millioner soldater og sivile døde under det fire år lange blodbadet, og krigen introduserte ikke bare verden for et arsenal av nye dødbringende våpen - den banet også vei for Adolf Hitlers Nazi-Tyskland. Vi har samlet alle fakta og fortellinger om 1. verdenskrig her.

Den 28. juni 1914 skjøt og drepte den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip erkehertug Frans Ferdinand av Østerrike-Ungarn og hans kone i Sarajevo. Slik startet 1. verdenskrig - med to velplasserte pistolskudd. Den østerrikske regjeringen holdt Serbia ansvarlig for attentatet, og 28. juli 1914 erklærte nasjonen krig mot Serbia.

Kort etter gikk Østerrike-Ungarns allierte Tyskland inn i det nøytrale Belgia, noe som utløste krigserklæringer fra både Russland, Storbritannia og Frankrike.

Harmonien som hadde eksistert i Europa siden avslutningen på den fransk-prøyssiske krigen i 1871, ble de neste fire årene avløst av uoverskuelig kaos. Som den britiske utenriksministeren uttalte etter 1. verdenskrigs utbrudd: “Lysene slukkes i hele Europa. De vil ikke bli tent igjen i vår levetid”.

Med 1. verdenskrig så et arsenal av nye våpen dagens lys. Mange er fortsatt fast inventar i krigene som utkjempes i dag.

Giftgass, stridsvogner, krigsfly og flammekastere krevde millioner av menneskeliv under 1. verdenskrig – men få stenket slagmarkene med like mye blod som det effektive maskingeværet.

Oppfunnet i USA i 1884 fikk det hurtigskytende våpenet sitt store gjennombrudd under 1. verdenskrig.

Med 400 til 600 potensielt dødbringende skudd i minuttet ble det 60 kilo tunge maskingeværet det mest uvurderlige defensive våpenet under de utmattende skyttergravskrigene.

“Skyttergravene var et forferdelig syn. De døde lå i en haug oppå hverandre. Jeg trodde aldri at stanken fra de råtne likene ville forlate neseborene mine”.

Slik skrev den britiske kaptein Leeham om sine opplevelser under slaget ved Somme i Nord-Frankrike. Og livet i de gjørmete og sykdomsbefengte skyttergravene var da også et rent helvete på jord. Ble de unge mennene ikke rammet av fiendens maskingevær, ble de sprengt i fillebiter av granater eller drept av hungersnød, krigsskader eller sykdom.

Skyttergravene fungerte som festning mot fiendens artilleri under kampene på Vestfronten.

Til sammen 40 000 kilometer skyttergraver ble gravd ut under 1. verdenskrig. Bare et fåtall mennesker slapp levende derfra igjen.

Etter 1. verdenskrig ble Tyskland tvunget i kne av Versailletraktaten, som påla nasjonen å betale krigsskadeerstatning til primært Belgia og Frankrike for 132 milliarder mark. Samtidig skulle Tyskland avstå landets viktigste industriområde, Ruhr-distriktet, til Frankrike.

Disse innrømmelsene resulterte i at Tysklands økonomi etter 1. verdenskrig var fullstendig i ruin. I 1929 rammet depresjonen, og ut av den økonomiske ruinen steg en tidligere soldat fra 1. verdenskrig ved navn Adolf Hitler, som lovet de desillusjonerte borgerne landets fordums økonomiske og militære storhet tilbake.

Europa etter 1. verdenskrig var for alltid forandret, og med Adolf Hitler i spissen for Tyskland fra 1933, skulle verden snart kastes ut i en krig som fikk 1. verdenskrig til å blekne i sammenligning.

Etter fire års fastlåste skyttergravskriger, innledet tyskerne en siste offensiv i 1918, som skulle tippe maktbalansen over på deres side. De tyske soldatene greide å ta seg flere hundre kilometer inn i Frankrike før offensiven ble bremset av de allierte - nå med hjelp fra amerikanske tropper.

Det som skulle ha vært tyskernes store seiersmarsj endte som avslutningen på 1. verdenskrig, og 28. juni 1919 underskrev Tyskland Versailles-traktaten, som var utarbeidet av de allierte styrkene. Etter mer enn fire års kamper, var 1. verdenskrig endelig slutt. 16,5 millioner soldater og sivile døde under krigen, mens ytterligere 20 millioner ble såret.