Første verdenskrig var ytterpunktenes krig. Ikke bare på grunn av de 158 landene som ble virvlet inn i kamphandlingene. Men også fordi moderne krigføring nå brøt med århundrelange tradisjoner.
På land fikk de dødbringende salvene fra maskingeværet begge sider til å forskanse seg i gjørmete og forpestede skyttergraver.
I luften oppfant pilotene reglene for luftkrig mens de duellerte på liv og død i sine spinkle to- og tredekkere.
Og på sjøen møttes gigantiske krigsskip for første gang til kamp, der rå maskinkraft og tykkelsen på pansringen avgjorde slagets gang.
1914
28. juni 1914: Skuddene i Sarajevo
Den østerriksk-ungarske tronfølgeren Frans Ferdinand er på besøk i Bosnia med sin hustru, Sophie.
Da de kjører gjennom hovedstaden Sarajevo i åpen vogn, styrter den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip frem og skyter begge.
Østerrike-Ungarn mistenker Serbia for å stå bak.
Attentatmannen trenger seg frem og skyter det østerriksk-ungarske tronfølgerparet.
28. juli-3. august 1914: Østerrike-Ungarn erklærer krig
En måned etter attentatet i Sarajevo erklærer Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Europa er spunnet inn i et nett av allianser, som trer i kraft nå:
Serbias allierte, Russland, mobiliserer sine tropper. Deretter erklærer Østerrike-Ungarns allierte, Tyskland, krig mot Russland.
Så mobiliserer Frankrike, som er alliert med Russland, sine styrker, noe som medfører en tysk krigserklæring mot Frankrike.
4. august 1914: Raske tyske seiere
Tyskland invaderer det nøytrale Belgia for å angripe Frankrike fra nord. Deretter erklærer britene, som har garantert Belgias selvstendighet, Tyskland krig.
I de første ukene har tyskerne fremgang – også på østfronten. Slaget ved Tannenberg koster 30 000 russere livet.
Hindenburg og Ludendorff sikrer tyske seiere ved østfronten.
30. august 1914: Krigen spres til hele verden
Krigen sprer seg til de europeiske koloniene i Asia og Afrika. New Zealand angriper Tysk Samoa.
To uker senere går australske tropper til angrep på Tysk Ny Guinea, og sørafrikanske tropper invaderer Tysk Sørvest-Afrika (Namibia).
5. september 1914: Soldatene graver seg ned
De franske og britiske troppene stanser tyskernes fremgang i Frankrike.
Krigens første skyttergraver oppstår på vestfronten – og de kommer til å prege fronten i årene etter.
De fleste stormløp ender i blodbad fordi fienden har maskingevær som kan meie ned alle.
29. oktober 1914: Tyrkia går inn i krigen
Osmanenes general Enver pasja slutter seg til sentralmaktene og fører riket inn i krigen side om side med Tysklands keiser Vilhelm og Østerrike-Ungarns Frans Josef.
24. desember 1914: julefreden
Soldater på begge sider av skyttergravene nedlegger våpnene og møtes i ingenmannsland.
De første fem månedene av krigen har kostet hundretusenvis av liv, men i juledagene slutter soldatene ved vestfronten å kjempe. I stedet pynter de små juletrær, lar tonene fra julesalmen «Glade jul» klinge og utveksler sigaretter med hverandre.
1915
22. april 1915: Det første gassangrepet
De fastlåste frontene skaper behov for nye våpen. Tyskerne er først ute med å bruke klorgass.
Vinden fører 150 tonn gass mot de franske skyttergravene, 5000 omkommer.
25. april 1915: Tragedien på Gallipoli
Ententemaktene – Frankrike og Storbritannia – er overbevist om at Det osmanske riket er sentralmaktenes svakeste ledd.
En stor styrke angriper derfor Gallipoli-halvøya for å innta Istanbul.
Men tyrkerne er sterkest, og ententen mister 44 000 mann i slaget, som varer frem til 28. desember.
23. mai 1915: Loddrett front i Alpene
Italia trer inn i krigen på ententens side, selv om landet opprinnelig var alliert med Tyskland og Østerrike-Ungarn.
Italias krig foregår i Alpene – og fronten er loddrett!
11 ganger forsøker Italia en offensiv, så angriper Østerrike-Ungarn og når nesten til Venezia.
1916
21. februar 1916: Helvete i Verdun
Tyskerne angriper byen Verdun, som Frankrike vil gjøre alt for å holde. Tysklands strategi er å pine franskmennene til overgivelse.
Kampene om Verdun varer til 16. desember og er dermed krigens lengste slag. Minst 250 000 soldater mister livet.
31. mai 1916: Slaget ved Jylland
Kampen om herredømmet på havet ukjempes på bare én dag.
Den tyske og den britiske flåten tørner sammen ved Jylland.
Selv om britene mister 14 skip og 6100 mann, mot tyskernes 11 skip og 2500 mann, bevarer Storbritannia dominansen på havet.
Etter det voldsomme slaget konsentrerte tyskerne kreftene om ubåtflåten sin.
1. juli 1916: Blodbad ved Somme
For å avlaste franskmennene ved Verdun angriper britiske tropper langs en front på 40 km ved elva Somme. I løpet av den første halvtimen dør 8000 briter.
Da Slaget ved Somme slutter 18. november, er rundt 1,4 mill. soldater drept eller såret.
1917
1. februar 1917: Omfattende ubåtkrig
Tyskland erklærer uforbeholden ubåtkrig mot ententens og de nøytrale landenes skip. I slutten av mars er til sammen sju amerikanske handelsskip senket.
Deretter – 6. april 1917 – erklærer det nøytrale USA krig mot Tyskland.
16. april 1917: Franske soldater i opprør mot krigen
Frankrike innleder en godt forberedt, men katastrofal offensiv mot de sterke tyske linjene ved Chemin des Dames. 160 000 franske soldater dør eller såres i forsøket på å erobre noen få hundre meter jord.
Fra 17. april til 10. juni gjør en stor del av den franske hæren mytteri.
De nekter å utføre flere meningsløse angrep, men blir værende ved fronten og forsvarer sine stillinger.
6. juli 1917: Lawrence of Arabia
Under ledelse av den britiske etterretningsmannen T.E. Lawrence erobrer en beduinhær den viktige osmanske havnebyen Aqaba.
Siden begynnelsen av krigen har Lawrence organisert den arabiske motstanden mot det osmanske styret i Midtøsten og ledet an i flere geriljaangrep. Han får tilnavnet Lawrence of Arabia.
T.E. Lawrence.
31. juli 1917: 3. slag om Ypres
Britiske soldater innleder slaget ved Passchendaele, ofte kalt det tredje slaget ved Ypres. Regn gjør slagmarken om til et gjørmehav, og 40 000 drukner.
Til sammen såres eller dør 570 000 mann.
7. november 1917: Lenin tar makten i Russland
Kommunistene styrter tsaren og tar makten i Russland. Revolusjonen blir anført av Vladimir Lenin, som tyskerne har brakt til landet for å stoppe krigen på østfronten.
Fredsavtalen underskrives 3. mars 1918 og blir dyr for Russland: De baltiske landene blir selvstendige, og Tyskland får deler av Hviterussland.
1918
21. april 1918: Den røde baron dør
Det tyske flygeresset Manfred von Richthofen dør under en luftduell.
Han rekker å skyte ned 80 fiendtlige fly, og under navnet “Den røde baron” blir han en legende – respektert og beundret av sine motstandere.
Den røde barons fly, Fokker DR.I.
15. juli 1918: Sentralmaktene taper
Tyskland innleder en siste offensiv ved Marne, men troppene blir slått tilbake til
Hindenburglinjen, som består av gamle skyttergraver fra slaget ved Somme (1916).
To måneder senere knuser britene Hindenburglinjen med blant annet stridsvogner.
21. september: Den osmanske hæren bryter endelig sammen ved slaget ved Tel Megiddo i Palestina.
4. november: Italienerne slår tilbake de østerriksk-ungarske troppene ved Venezia etter flere års stillingskrig.
35 000 østerriksk-ungarske soldater dør. Heretter kollapser Østerrike-Ungarns hær.
4. november 1918: Den tyske keiseren abdiserer
Tyskland og Østerrike-Ungarn ber om våpenhvile.
Fem dager senere abdiserer den tyske keiser Vilhelm 2., og landet blir utropt til demokratisk republikk. 10. november går den østerriksk-ungarske keiser Karl 1. av.
Den svake Karl har arvet tronen ved Frans Josefs død i 1916.
Den tyske keiser Vilhelm 2.
11. november 1918: Våpenhvilen trer i kraft
Klokken 11.11 underskrives våpenhvilen offisielt i en togvogn ved den nordfranske byen Compiègne.
Dagen før våpenhvilen får keiser Vilhelm asyl i Nederland.
Her lever han tilbaketrukket på et lite slott i Amerongen til sin død i 1941.
Den unge østerriksk-ungarske keiseren dør i sitt eksil på Madeira i 1922.
8. juli 1919: Fredsavtalen i Versailles
Tyskland skriver under Versailles-traktaten, og første verdenskrig er offisielt slutt. Frankrikes og Storbritannias mål med traktaten er å sikre Europa mot ny tysk aggresjon. Tyskland tvinges til å nedruste og betale en enorm krigsskadeerstatning.
Tyskland er plaget av hungersnød. Når en utmattet hest segner om på gaten, blir den slaktet på stedet.