National Library of Scotland
Første verdenskrig soldater

GALLERI: Fire års mareritt endte i november 1918

Mordet på den østerriksk-ungarske tronarvingen Franz Ferdinand i Sarajevo utløste 1. verdenskrig. Russland, Frankrike og Storbritannia sto overfor Tyskland og Østerrike-Ungarn i en forbitret konflikt der alle parter ga sitt ytterste. Først den 11. november 1918 stilnet våpnene.

Soldater første verdenskrig
© Shutterstock

Hurra for krigen!

Humøret var høyt blant tyske soldater som skulle i krigen i august 1914. Alle var overbevist om at de med ekspressfart ville nå Paris og være hjemme igjen til jul. Minnet om den hurtige seieren over franskmennene i 1871 overbeviste dem.

Shutterstock

Det første slaget

De første ukene trengte de tyske troppene langt ned i Frankrike, før en fransk-britisk styrke stoppet dem ved elven Marne. Paris var i fare, og for å skaffe forsterkninger kjørte taxier med soldater i skytteltrafikk fra hovedstaden til fronten.

Shutterstock

Skyttergravene brer seg

Høsten 1914 lyktes det de fransk-britiske troppene å stoppe tyskerne med piggtråd og en drepende sperreild fra maskingeværer og tungt artilleri. Resultatet ble at soldatene på begge sider gravde seg ned.

Shutterstock

Luftskipene sprer redsel

Under 1. verdenskrig var flymaskinene kun egnet til luftdueller. Bombing tok luftskipene seg av. I krigens første år spredte zeppelinere redsel i de britiske byene, men de langsomme kjempene var fylt med hydrogen, som gjorde dem sårbare.

Shutterstock

Kvinner på jobb

Britene sendte fire millioner menn i krigen. De mange ledige plassene i bl.a. industrien og jordbruket ble overtatt av kvinner, som etter en kjapp innføring holdt produksjonen i gang. I 1918 var hver tredje industriarbeider kvinne.

Shutterstock

Giftgass siver mot fienden

Den 22. april 1915 tok tyskerne i bruk et nytt masseødeleggelsesvåpen – klorgass. Via et omfattende rørsystem ble gassen ført inn over de britiske linjene. Rundt 1200 døde. Snart begynte begge parter å bruke klor- og sennepsgass i granater.

Shutterstock

Stridsvognene ruller ut

Ideen om en selvkjørende kanon beskyttet av panser vant kun langsomt gehør i den britiske hæren. Først i september 1916 rullet de første Mark 1-stridsvognene omsider inn på slagmarken ved Somme. Tyskerne hadde sin A7V klar våren 1918.

Shutterstock

En røyk til gutta

Tobakkens beroligende virkning i stressede situasjoner ble til fulle utnyttet av briter og senere amerikanere. På hjemmefronten arrangerte myndighetene rett og slett innsamlinger, slik at "gutta på fronten" kunne få gratis sigaretter.

Shutterstock

Angrep gjennom Flandern

Den 31. juli 1917 begynte det tredje slaget om Flandern. Britiske og franske styrker ville trenge inn i det tyskbesatte Belgia og ødelegge de tyske ubåtbasene ved atlanterhavskysten.

National Library of Scotland

Gjørmen ved Passchendaele

Kraftig regn forvandlet området ved Passchendaele til gjørme, så soldatene måtte legge ut trestammer. Treveiene var lette mål for tysk artilleri. Etter tre måneder hadde de allierte vunnet 130 km2. En halv million soldater ble drept eller såret.

Australian War Memorial

Soldater fikk granatsjokk

Konstant livsfare og daglange bombardementer skapte en hittil ukjent lidelse blant soldatene. De skalv, gråt og fikk ikke frem et fornuftig ord. Hæren kalte dem “simulanter”. Først i 1980 fikk lidelsen et navn – PTSD.

Wikimedia British Government

Hungersnød i Tyskland

I krigens løp bredte sulten seg i Tyskland. Jordbruket avga mennene sine til hæren, og åkrene ble rammet av misvekst slik at den gjennomsnittlige tysker bare fikk 1000 kalorier om dagen. Flere hester ble drept på gaten og partert av forbipasserende.

Shutterstock

30 000 sønderjyder sendt i krig

Etter nederlaget i 1864 måtte Danmark avstå Nordslesvig til tyskerne. I 1914 betydde det at 30 000 unge danskinnstilte menn ble innkalt til den tyske hæren. De fleste kjempet på vestfronten. I alt ble ca. 5270 drept.

Shutterstock

Plastikkirurgien redder liv

Etter hvert slag lå hundrevis av vansirede og invalidiserte soldater igjen på bakken. Menn som hadde mistet kjeven, nesen eller øyelokkene. Det lyktes legene å hjelpe mange av disse svært handikappede tilbake til en akseptabel tilværelse.

Welcome Images

Våpenhvilen underskrives

Mandag den 11. november kort etter kl. 05 om morgenen møttes representanter for de krigførende landene i en togvogn ved den nordfranske byen Compiègne. Seks timer senere stilnet våpnene på vestfronten.

Wikimedia / German Federal Archive