Hvorfor gikk skyttergraver i sikksakk?

Når man ser skyttergraver fra 1. verdenskrig, kan man undres over hvorfor skyttergravene aldri var gravd i en rett linje. Men det er faktisk en god grunn til at skyttergraver ble gravd som de gjorde.

Amerikanske soldater øver seg i å grave en skyttergrav under 1. verdenskrig

Amerikanske rekrutter øvde seg på å grave skyttergraver før de ble sendt til fronten.

© Library of Congress

e fleste av oss tenker nok på 1. verdenskrig når vi hører ordet: skyttergrav.

Skyttergraver var tross alt kjennetegnende for Den Store Krigen.

Men krigførende land begynte å grave avanserte skyttergraver som buktet seg gjennom landskapet allerede på 1800-tallet.

Sikk-sakkende skyttergraver beskyttet soldatene

Man kan kanskje undres over hvorfor skyttergravene ble oppført i et sikk-sakk-mønster fremfor i en rett linje.

Den litt spesielle oppbyggingen skyldtes at sikksakk-mønsteret økte soldatenes sjanser til å overleve.

For om skyttergraven ble rammet av en fulltreffer fra fiendens kanoner, ville granatsplintene ikke spre seg flere hundre meter, men bare ramme soldater i et begrenset avsnitt av forsvarsverket.

Hvis fiendens tropper slapp helskinnet over ingenmannsland og hoppet ned i skyttergraven, ga sikksakk- linjen også beskyttelse til de flyktende soldatene som raskt kunne forsvinne rundt et hjørne og unngå å bli skutt i ryggen under flukten.

Skyttergravstjenesten gikk på rundgang

Det var tøft å oppholde seg i skyttergravene under 1. verdenskrig

Av den grunn forsøkte man å holde antall sammenhengende dager som soldatene befant seg i skyttergraven på et minimum.

Dette ble gjort ved å lage et rokeringsopplegg slik at soldatene først var X antall dager i en skyttergrav ved fronten, X antall dager i en reserve-skyttergrav og X antall dager i en leir som var slått opp et par kilometer fra frontlinjen.

Livet i skyttergravene

Alle hverdagens oppgaver foregikk på veldig liten plass når du befant deg i skyttergraven under 1. verdenskrig.

Foto av soldater som sover i en skyttergrav
© John Warwick Brooke / Imperial War Museum

Soldater sov i skyttergraven

Søvn er viktig - også når man befinner seg i en skyttergrav. Så sant det var en mulighet for det, la soldatene seg ned rundt omkring i skyttergraven for å få seg en time på øyet.

Det måtte dog alltid være minst én som holdt vakt. Man ville jo nødig bli overrasket av fienden mens man blundet.

Foto av soldat som lager mat i en skyttergrav
© National Library of Scotland

Mat og rasjonering i skyttergraven

Det var antakelig ikke gourmet-måltider som ble servert i skyttergravene under 1. verdenskrig. Men når det handler om liv og død, setter du nok pris på det meste. Spesielt hvis maten er varm.

Foto av soldater som blir barbert i en skyttergrav
© Library of Congress

Hygiene i skyttergraven

Noen ganger måtte man ha hjelp fra kameratene for å ivareta en god hygiene og personlig stil i skyttergravene. Soldatene hjalp hverandre med sånne ting som barbering og hårvask.

Antall dager i de forskjellige leirene varierte en god del.

Normalt oppholdt soldatene seg i skyttergraver ved fronten ca. en uke av gangen, men i spesielle tilfeller, f.eks. hvis det ikke var nok soldater til rådighet, kunne tiden i skyttergraven bli forlenget.

Det fins flere eksempler på soldater som har levd i skyttergraver i en måned eller lenger av gangen.

Slik fungerte skyttergravene:

  • Den forreste skyttergravslinjen skulle være minimum fire meter dyp. Det sikret at soldatenes hoder også var beskyttet
  • Jorda ble holdt på plass av sandsekker og bjelker for å unngå at skyttergraven kollapset under et regnskyll eller som følge av artilleribeskytning
  • Ved å plassere to maskingevær på strategiske steder kunne de fange angripere i en dødelig kryssild.