Siden 1800-tallet hadde krigførende land gravd avanserte skyttergraver som buktet seg i landskapet. Det gjorde de fordi sikksakkmønsteret økte troppenes muligheter for å overleve.
Soldatbeskyttelse
Dersom fiendens kanoner fikk inn en fulltreffer i skyttergraven, ville ikke granatsplint- ene spre seg flere hundre meter, men bare treffe soldater i en begrenset seksjon av forsvarsverket.
Hvis fiendens tropper slapp helskinnet over ingenmannsland og hoppet ned i skyttergraven, ga sikksakk- linjen også beskyttelse til de flyktende soldatene som raskt kunne forsvinne rundt et hjørne og unngå å bli skutt i ryggen under flukten.
Slik fungerte skyttergravene:
- Ved å plassere to maskingevær på strategiske steder kunne de fange angripere i en dødelig kryssild.
- Skyttergraver risikerte å rase sammen ved kraftig regn eller artilleribeskytning. Sandsekker eller bjelker holdt på jorden.
- Kort avstand til neste skarpe sving gjorde at soldatene raskt kunne komme seg i sikkerhet i skyttergraven.
- Fire meter dyp måtte den forreste skyttergravslinjen være slik at soldatenes hoder ikke stakk opp.
