«Intet nytt fra Vestfronten» er en av de mest berømte antikrigsromaner noensinne. Boken, som følger de tyske soldatenes kvaler i skyttergravene under 1. verdenskrig, kom ut i 1929 og ble filmatisert året etter. Det ble en formidabel kassasuksess og filmen fikk en Oscar for beste film.
I 1979 kom nok en filmatisering, og begge disse filmene ble produsert i USA med amerikanske og britiske skuespillere på rollelisten.
Knapt 100 år etter bokens utgivelse kaster krigens tapere seg over storverket. Den tyske regissøren Edward Berger river opp Tysklands krigssår med Netflix-filmen «All Quiet on the Western Front» – et dystert granatsjokk av en film som gir gjenlyd i både kropp og sjel.
VIDEO: Se traileren til «All Quiet on the Western Front»
Krigskaos fanget til perfeksjon
«Denne boken skal verken være en anklage eller en bekjennelse. Den skal kun være et forsøk på å berette om en generasjon som ble ødelagt av krigen, også selv om de unnslapp granatene».
Med de ordene innleder den tidligere soldaten Erich Maria Remarque sin semi-selvbiografiske roman «Intet nytt fra Vestfronten». Tittelen henviser til det fastlåste dødvannet soldatene befant seg i på vestfronten.
I løpet av de fire årene kampene pågikk, beveget ikke frontlinjen seg mer enn noen hundre meter. Likevel mistet over tre millioner mennesker livet, og krigen etterlot en hel generasjon unge tyske menn mentalt og fysisk ødelagt. Den nye filmatiseringen fanger opp romanens skildring av kaos og meningsløshet til perfeksjon.
Hovedperson finnes ikke i virkeligheten
Filmen: Paul Bäumer kjemper under 1. verdenskrig
Filmens hovedperson er Paul Bäumer, en følsom og godhjertet ung mann som blir ødelagt både fysisk og psykisk av sine grufulle opplevelser i skyttergravene under 1. verdenskrig.
Fakta: Hovedperson er et forfatter-alias
Paul Bäumer finnes ikke, men er basert på soldaten Erich Maria Remarques opplevelser under 1. verdenskrig. Det la grunnen for hans bok «Intet nytt fra Vestfronten».
I åpningsscenen følger vi en ung tysk soldat som prøver å kjempe seg gjennom ingenmannsland inntil han til slutt ender opp død i gjørma. Filmen følger deretter soldatens gjennomhullede uniform som blir flådd av den døde kroppen og fraktet tilbake til Tyskland, hvor den vaskes, sys om og overleveres til neste levende offer – en praksis som ble brukt av den tyske hæren under 1. verdenskrig da det var stor mangel på materialer.
Den nye mannen i de gamle krigsklærne er en naiv, 17 år gammel tysker ved navn Paul Bäumer. Som så mange andre ungdommer har han falt for propagandaen som den tyske hæren har tvangsforet ungdommene med siden krigen brøt ut.
Det bør imidlertid nevnes at filmen av ukjente årsaker har lagt denne rekrutteringen til 1917 i stedet for 1915, slik boken gjorde. På denne tiden var krigens realiteter vanskeligere å skjule, bl.a. fordi slaget ved Somme allerede hadde kostet mer enn en million soldater livet. Det er derfor usannsynlig at de unge tyske mennene ville falle fullt så lett for propagandaen som de later til i filmen.
Sykdom var nesten like ille som kulene
Filmen: Soldater faller som fluer i kamp
Dødstallet i de tyske skyttergravene er allerede skyhøyt da Bäumer ankommer fronten i 1917. Filmen viser et utall soldater bli drept av granater og patroner i gjørma.
Fakta: Sykdom tok livet av tusener
Opp mot en tredjedel av Tysklands samlede styrker mistet ikke livet til fiendens kuler, men til sykdom. Den dødelige spanskesyken hadde særdeles gunstige vilkår i skyttergravene.
Slutten er også endret. Her tvinger de tyske generalene sine soldater til et siste vanvittig fremstøt få timer før våpenhvilen trer i kraft. Selv om det er sant at krigen ble utkjempet helt til siste stund, var det de franske og britiske generalene som tvang sine menn inn i en siste offensiv for å vinne ære. De tyske generalene visste at de var slått og bare måtte holde ut.
Det er imidlertid positivt at filmen, i motsetning til boka, løfter seg opp fra skyttergravene og betrakter 1. verdenskrig i et større fugleperspektiv.
Mest avgjørende er det at vi får et innblikk i forhandlingene mellom de allierte Entente-maktene og deres motstander Tyskland, som kulminerte i en fredsavtale den 11. november 1918. Der alle andre karakterer er fiktive, skildrer filmen her virkelige personer som den tyske politikeren Matthias Erzberger og den franske generalen Ferdinand Foch når de i ro og mak skal finne en utgang på krigen, alt mens soldatene fortsatt blir drept i hopetall.
Udugelige franske stridsvogner skildres som monstre
Filmen: Franske tanks utraderer tyskerne
I en brutal scene blir tyske soldater skutt til plukkfisk av tre franske Saint-Chamond-stridsvogner mens de forgjeves forsøker å holde stand mot stålbeistene i skyttergravene sine.
Fakta: Stridsvogn var en klossete koloss
Saint-Chamond-stridsvognene var et gruoppvekkende syn – så lenge de gikk. Mange ble sittende fast i gjørma eller ble slått ut av mekaniske feil som gjorde dem kampudyktige.
Kompleks og nyansert
Hvert eneste kameraskudd byr også på masser av historisk autentisitet. Uniformene, våpnene, artilleriet og skyttergravene er gjenskapt ned til minste detalj. Hovedpersonene bruker til og med korrekte militærstøvler, selv om de sjelden vises på skjermen.
«All Quiet on the Western Front» er på mange måter historienerdens våte drøm. Krigsfilmen har ikke bare et skarpt fokus på autentisitet, den er også befriende nyansert og kompleks, og tvinger oss til å sympatisere med de menneskene som historien siden har fordømt som skurker.
HISTORIES DOM: 5/6 STJERNER
