Ubåtkaptein Otto Weddigen har bare så vidt rukket å åle seg ned i U-9s trange skrog for å spise frokost da beskjeden kommer fra nestkommanderende Johannes Spiess: Fiendtlig krigsskip i sikte.
Weddigen beordrer fartøyet sitt ned under Nordsjøens beskyttende bølger og tar stilling ved periskopet.
Sikten er god denne tidlige septembermorgenen, og Weddigen får straks øye på et stort krigsskip med fire skorsteiner. Men fartøyet er ikke alene. To tilsvarende silhuetter tegner seg mot horisonten. Begeistret klapper han løytnant Johannes Spiess på skulderen: «Der har vi tre britiske kryssere!»
«Hevn for U-15», svarer Spiess, som ikke har glemt tapet av gode kamerater i august. 23 mann mistet livet da U-15 ble rent i senk av en britisk krysser.
Forsiktig nærmer U-9 seg byttet med senket periskop. 32 år gamle Weddigen vil helt innpå. Etter knappe ti minutters seilas er U-9 bare en halv kilometer fra den midterste krysseren.
«Første rør, baug», beordrer Weddigen og tilføyer:
«Dykk til 50 fot umiddelbart etter avfyring, og unngå å stige! Vi er svært nær målet!» Verken Weddigen eller Spiess aner hvordan avfyringen av en torpedo vil påvirke U-9s tynne skrog.
De frykter begge at sjokkbølgen fra en fulltreffer bare 500 meter unna skal rive den slanke ubåten deres i småbiter.
Ingen trodde på ubåten
Knappe to måneder ut i første verdenskrig var ubåten stadig et uprøvd våpen, og admiralene tok den ikke alvorlig.
Britene patruljerte Nordsjøen for å hindre tyske marinefartøy å slippe ut av havnene sine, og bekymret seg mest om miner og fiendens store slagskip.
«Jeg tror ikke noen helt innså at en ubåt kunne gjøre skade», mintes en britisk kadett etter krigen. Selv sjefen for den keiserlige tyske høysjøflåten hadde vansker med å ta rikets vesle ubåtstyrke alvorlig. Admiral Alfred von Tirpitz, som hadde gjort Tyskland til en krigsmakt på sjøen, regnet bare i slagskip.
Ute i Nordsjøen gikk Weddigens oppdrag ut på at han skulle trenge inn i Den engelske kanal og senke britiske transportskip som fraktet soldater til vestfronten i Frankrike.
Ingen forestilte seg at U-9 kunne true panserkolosser som de tre Weddigen fikk i sikte tidlig om morgenen 22. september 1914.