Hvad er Versaillestraktaten?
Versaillestraktaten var en fredsavtale som ble underskrevet i den franske byen Versailles av 66 representanter fra 32 forskjellige land etter avslutningen på 1. verdenskrig.
Versaillestraktaten ble inngått mellom ententemaktene, Frankrike, Russland, Storbritannia og deres allierte – herunder Japan og USA – og sentralmaktene, Tyskland og Østerrike-Ungarn med forbundsfeller.
Arbeidet på Versaillestraktaten begynte i januar 1919 under fredskonferansen i Paris, der lederne av «de fire store seirende nasjonene», Storbritannia, Frankrike, USA og Italia, møttes i den franske hovedstaden.
Her diskuterte de kursen for et nytt Europa etter 1. verdenskrigs ødeleggelser, som hadde kostet 17 millioner mennesker livet.
Forhandlingene foregikk dels på bakgrunn av seierherrenes krav mot de tapende partene, og dels på bakgrunn av den amerikanske presidentens, Woodrow Wilson, idealer om et nytt og fredelig Europa, som han hadde utformet i 14 punkter året før.
Den 28. juni 1919 ble Versaillestraktaten undertegnet i byen med samme navn, noen få kilometer fra Paris. Det var bare de seirende maktene som deltok på fredskonferansen.
Versaillestraktaten var en ydmykelse for den nye tyske regjeringen som hadde kommet til makten etter at keiser Vilhelm 2. abdiserte og flyktet til utlandet.
Men Tyskland hadde ingen annen mulighet – enten skrev de under, eller så gikk de en sikker undergang i møte.
Hvilke punkter er det i Versaillestraktaten?
Tyskland mistet territorium
Versaillestraktaten besto av i alt 440 punkter som Tyskland ble pålagt å etterleve.
Tyskland ble pålagt å avgi 10 prosent av sitt territorium – eller 65 000 km2 – og omkring sju millioner innbyggere.
I tillegg måtte alle Tysklands oversjøiske kolonier avstås, herunder Namibia, Togo og Kamerun i Afrika og Papua Ny-Guinea i Asia.
Etter 1. verdenskrig ble de fire store imperiene – det tyske, det russiske, det østerriksk-ungarske og det osmanske – oppløst. Versaillestraktaten utformet et nytt kart over Europa, som betydde at Tyskland måtte avgi land, og at nye land ble dannet.
Andre nøkkelpunkter i Versaillestraktaten krevde demilitarisering av en bred sone på vestbredden av Rhinen. Tysklands hær ble også skåret ned til maksimalt 100 000 mann, og de fikk ikke ha våpen for angrep.
Mest skjebnesvanger var paragraf 231 i Versaillestraktaten, bedre kjent som «krigsskyldsparagrafen». Den tvang Tyskland til å ta fullt ansvar for første verdenskrig og betale enorme krigsskadeerstatninger til de allierte nasjonene.
Punktene i Versailles-avtalen var i stor grad basert på totalt 14 punkter som USAs president Woodrow Wilson presenterte i en tale til den amerikanske kongressen 8. januar 1918.
Punktene var basert på prinsippet om nasjoners rett til selvbestemmelse og talte bl.a. for økt samhandel, mer åpenhet og massiv militær nedrustning.
Målet til den idealistiske presidenten i USA var å sikre en fred som ville sette en stopper for alle fremtidige storkriger. Slik gikk det som bekjent ikke.
Under presentasjonen av punktene sine uttalte Woodrow Wilson:
«Vi ønsker bare at Tyskland blant verdens folk – den nye verden vi lever i – skal ta sin plass som et likeverdig folk, ikke som de andre folkenes herre.»
14 punkter skulle sikre fred i Europa (kun til web)
Den 8. januar 1918 presenterte USAs president, Woodrow Wilson, 14 punkter som skulle utgjøre prinsippene for fred i Europa etter 1. verdenskrig:
- Diplomati skal foregå åpent og være tilgjengelig for offentligheten.
- Alle nasjoner skal fritt kunne seile på havene, i krig så vel som i fred.
- Handelsbetingelser skal være like for alle nasjoner, og det skal ikke eksistere økonomiske barrierer mellom nasjonene.
- Alle nasjoner skal nedruste sine våpen for å sikre folkets sikkerhet.
- Alle kolonier skal regjeres rettferdig og upartisk med interessene til de folkene det gjelder for øye.
- Russlands opprinnelige territorium og dets folks frihet skal gjenopprettes.
- Belgia skal gjenopprettes og være uavhengig.
- Alsace-Lorraine skal gis tilbake til Frankrike, og hele Frankrikes selvstendighet skal gjenopprettes.
- Italias grenser skal tydelig gjenetableres etter tydelige nasjonalitetslinjer.
- Østerrike-Ungarns folk skal ha fri mulighet for utvikling under selvstyre.
- Romania, Serbia og Montenegro skal frigjøres, og de okkuperte områdene skal gjenreises.
- De tyrkiske delene av det nåværende osmanske riket skal garanteres sikker suverenitet. De andre nasjonalitetene som nå står under tyrkisk herredømme, skal ha garanti for autonom utvikling.
- Det skal opprettes en uavhengig polsk nasjon.
- Det skal dannes en sammenslutning av nasjoner med formål å gi gjensidige garantier for politisk uavhengighet og territorial ukrenkelighet for store så vel som for små stater.
Hva var Tysklands holdning til Versaillestraktaten?
Krigsskadeerstatning skapte krise
Tyskerne var rasende over Versaillestraktaten, som de anså som et diktat mer enn en avtale.
Etter signeringen brøt det ut massive protester i det tyske parlamentet. Misnøyen med Versaillestraktaten spredte seg også til gatene, der tusenvis av tyskere demonstrerte mot den massive regningen de var blitt pålagt.
Krigsskadeerstatningene alene beløp seg til over 270 milliarder kroner og kastet uunngåelig Tyskland ut i en stor økonomisk krise.
Tyskerne var imidlertid ikke alene om å kritisere Versaillestraktaten. Flere fryktet at den nye fredsavtalen ville skape så mye maktesløshet og sinne i Tyskland at Europa og hele verden risikerte å bli kastet inn i en ny blodig konflikt.
Som den franske øverstkommanderende, Ferdinand Foch, nesten uhyggelig profetisk sa om Versaillestraktaten:
«Dette er ikke fred. Det er en tjueårig våpenhvile.»
«Hva vi vil miste!» Slik lød overskriften på en tysk plakat fra 1919, som ble utgitt i protest mot Versaillestraktaten. «20 prosent av våre regioner med produksjon. 10 prosent av befolkningen. En tredjedel av kullproduksjonen. En fjerdedel av produksjonen av brød, hvete og poteter. ⅘ av vår jernmalm. Alle våre kolonier og vår handelsflåte.»
Hvilke konsekvenser fikk Versaillestraktaten?
Hitler brukte traktaten som propaganda
I tiårene etter at Versaillestraktaten var vedtatt, var Tyskland preget av økonomisk og politisk ustabilitet. Frustrasjonene bidro bl.a. til å bringe nazipartiet og Adolf Hitler til makten i 1933.
I sine taler tordnet Hitler mot lederne som hadde inngått Versaillestraktaten etter nederlaget i 1. verdenskrig.
Spesielt den store krigsskadeerstatningen ga liv til den såkalte dolkestøtlegenden som nazistene argumenterte kraftig med.
Ifølge dolkestøtlegenden var det sosialdemokratiske politikere, revolusjonære kommunister og særlig jødene som bar ansvaret for den urimelige fredsavtalen. De hadde «dolket» frontsoldatene i ryggen ved å gi etter for de urimelige kravene.
«Seier over Versailles!» lød skriften på en nazistisk valgplakat, etterfulgt av en illustrasjon av et sylspisst hakekors, som symbolsk skar over Versailles’ lenker.
Da Adolf Hitler vant regjeringsmakten i 1933, gikk han straks i gang med å utfordre de innskrenkningene som Versaillestraktaten hadde pålagt Tyskland.
Hitler brøt bl.a. fredsavtalen ved å innføre verneplikt og dermed utvide landets militære kapasitet.
Han tok også tilbake kontrollen over det demilitariserte området Saarland på grensen til Frankrike, og dessuten Østerrike og Tsjekkoslovakia.