De fleste amerikanere kunne fortsatt huske den blodige uavhengighetskampen mot Storbritannia på 1780-tallet, da frykten for britene atter meldte seg i 1816. USA hadde også nettopp avsluttet nok en krig mot britene – en med lavere intensitet – som raste fra 1812 til 1814.
Men kanskje var ikke britene slått ennå. Derfor ga det mening å bygge et fort på grensen til den britiske kolonien Canada. Fortet skulle bygges på en halvøy som stakk ut i Champlainsjøen – en innsjø som britene tidligere hadde brukt under sine innledende angrep på amerikanerne.
Fra et fort på halvøya ville amerikanerne kunne skyte alle passerende fartøyer sønder og sammen. I all hast begynte USA å bygge en artillerifestning med 10 meter høye murer og 125 kanoner. Byggingen pågikk i to år til en grensekommisjon av britiske og amerikanske tjenestemenn sa ifra. Noen hadde regnet feil.
Vel, da flytter vi grensen
Det nye fortet viste seg å ligge halvannen kilometer nord for grensen til Canada – altså på britisk territorium. Vittige hoder døpte festningen «Fort Blunder» – Fort Brøler.
Fort Brøler skulle forhindre britene i å seile styrker fra Quebec dypt inn i USA og angripe New York.
I de påfølgende 20 årene fikk fortet forfalle. Lokalbefolkningen brukte det som steinbrudd inntil Storbritannia og USA inngikk en rekke kompromisser på grensen.
Avtalen innebar at grensen i Champlainsjøen ble skjøvet en anelse mot nord, slik at fortet omsider kom til å befinne seg på amerikansk jord. Arbeidet med festningen ble derfor gjenopptatt.
Under den amerikanske borgerkrigen på 1860-tallet forsterket Nordstatene Fort Montgomery, som Fort Brøler egentlig het. Igjen fryktet amerikanerne en britisk invasjon, men den kom aldri.
Etter hvert som forholdet til britene ble varmere, forlot USA fortet, som i dag står som et symbol på en historisk feilberegning.