I 2017 slo den britiske luftmarskalken sir Stuart Peach fast at Nato så snart som mulig måtte beskytte Vestens undersjøiske kabler mot «trusselen fra moderniseringen av den russiske flåten».
De ca. 875 000 km med kabler på havbunnen forbinder de vestlige landene med hverandre og står blant annet for nesten all global kommunikasjon. I tillegg sikrer kablene økonomiske transaksjoner for over 101 billioner kroner – hver dag.
«Undersjøiske kabler er en uunnværlig infrastruktur og livsviktig for vårt moderne liv og vår digitale økonomi, likevel er de utilstrekkelig beskyttet og ekstremt sårbare for angrep», sa Peach.
I dag er Vestens kabler på havbunnen mer sårbare enn noen gang. For siden 2017 har Russland bare utvidet sin kapasitet til å kartlegge havbunnen og utføre sabotasje mot Vestens undersjøisk livsnerve.
Russlands GUGI-flåte inneholder blant annet en av verdens største ubåter, den atomdrevne Belgorod med en lengde på 184 m.
GUGI er Putins prestisjeprosjekt
I sentrum for russernes dominans på havbunnen står et hemmelig militært program kjent som Hoveddirektoratet for dyphavsforskning – forkortet GUGI.
Fra en marinebase i Barentshavet har ubåter og skip i flere tiår seilt ut for å kartlegge Vestens undersjøiske infrastruktur for internett, gass og elektrisitet som forberedelse til en potensiell undervannskrig.
GUGI-programmet ble etablert på 1960-tallet under den kalde krigen og hadde som oppgave å overvåke fienden og innhente etterretning. Etter Sovjetunionens fall på 1990-tallet ble GUGI overtatt av Russland, som siden har investert enorme summer i programmet.
I dag ligger prestisjeprosjektet strategisk langt foran de vestlige landenes og har sikret Russland en posisjon som reell enehersker på havbunnen.
Hvor mange fartøy som inngår i GUGI, er ukjent, men programmet består av både ubåter, spionfartøy og sivile skip.