Hva gikk rosekrigene ut på?
Hvorfor sloss engelskmennene i krigene mellom 1455 og 85?
Rosekrigene besto av i alt 18 slag mellom de to slektene.
To hus utkjempet rosekrigene
Rosekrigene var en strid mellom kongeslektene York og Lancaster.
Sterk misnøye med den regjerende kongen fra Lancaster-dynastiet fikk York-hertugen til å gjøre åpent opprør i 1455. Opprøret førte til det første slaget mellom York og Lancaster, og ble starten på 30 års krig om Englands trone.
Tudor-dynastiet sprang ut av Lancaster-slekten
Lancasters konge prøvde de første årene å gjenvinne kontrollen over riket, men uten hell. For York-hertugen vant både slag og trone i 1471.
Da kongen deres døde, støttet de ikke husets egen nyvalgte konge, men stilte seg i stedet bak Lancaster-slektens tronkandidat, Henry Tudor.
Den store støtten førte Tudor til seier i de siste avgjørende slagene. I 1485 kunne Henry Tudor kalle seg Tudordynastiets første konge.
Våpenskjoldene ga navn til rosekrigene
Krigene fikk først senere navnet rosekrigene, fordi begge slekter hadde roser i våpenskjoldene.
LANCASTER-DYNASTIET hadde sittet trygt på tronen siden 1399. Huset ble grunnlagt i 1362 av John av Gaunt, som var sønn av Englands tidligere konge.
HUSET YORK erobret tronen fra Lancaster-slekten i 1471. Edmund av Langley grunnla huset i 1384. Også han var sønn av den tidligere kongen.
HUSET TUDOR: Lancasters Henrik 7. giftet seg etter krigene med den tidligere York-kongen Edvard 4.s datter Elisabet. Dermed forente han de to husene og fikk laget et nytt slektsmerke, Tudor-rosen.
