PKK-krigere

Hva kjemper Kurdistans arbeiderparti (PKK) for?

Siden 1978 har PKK og Tyrkia kjempet en bitter krig som har kostet over 40 000 menneskeliv. Nå truer striden med å blokkere for Sverige og Finlands medlemskap i NATO.

Siden 1978 har PKK og Tyrkia kjempet en bitter krig som har kostet over 40 000 menneskeliv. Nå truer striden med å blokkere for Sverige og Finlands medlemskap i NATO.

Kurdishstruggle

Kurdistans arbeiderparti (PKK) ble grunnlagt av en gruppe kurdere i 1978. Det kurdiske folket er en stor minoritetsgruppe som aldri har hatt sitt eget land og har vært forfulgt i århundrer i Tyrkia, Iran, Irak og Syria.

PKKs erklærte mål var et selvstendig Kurdistan, og kort tid etter reiste medlemmene til Syria og Nord-Irak, hvor de bygget treningsleirer. I 1984 var PKK klar for sitt første angrep på tyrkisk jord, og i de påfølgende årene førte PKK en blodig geriljakrig mot den tyrkiske hæren, en krig som har krevd over 40 000 menneskeliv.

På 1990-tallet var det østlige Tyrkia forvandlet til en krigssone, hvor militæret brente ned tusenvis av landsbyer, og hvor dødsskvadroner raserte de kurdiske byene. PKK sto på sin side bak en rekke angrep på sivile mål for å ramme bl.a. Tyrkias reiselivsnæring.

PKK-krigere

PKK har i mange tiår trent krigere i leirer i det nordlige Irak, og leirene er flere ganger blitt bombet av tyrkiske kampfly.

© Kurdishstruggle

PKK ønsker selvstyre

Etter at PKK-lederen Abdullah Öcalan ble tatt til fange i 1999, har PKK moderert sitt mål og kjemper ikke lenger for et selvstendig land, men selvstyre i de kurdiske områdene.

EU satte PKK på sin terrorliste i 2002, men kategoriseringen er kontroversiell og omdiskutert. Kritikere har bl.a. påpekt at PKK flere ganger har erklært ensidig våpenhvile og vist vilje til å inngå en politisk avtale. I Belgia slo landets høyesterett i 2020 fast at PKK ikke kan betegnes som en terrorgruppe.

Plasseringen på terrorlisten ble også diskutert under kampen mot ISIS, der PKK-krigere og kurdiske militser med nære bånd til PKK var Vestens nærmeste allierte mot ISIS i Syria og Irak.

PKK har senest kommet i søkelyset våren 2022, da Tyrkia har krevd at Sverige og Finland skal utlevere en rekke personer som tyrkerne mistenker for å være PKK-medlemmer. Tyrkerne har gjort utleveringene til et krav for at de skal godkjenne de to landenes søknader om medlemskap i NATO.