Jernkorset var en militær fortjenstorden som ble brukt i Preussen og det tyske keiserriket og etterpå overtatt av Nazi-Tyskland. Det var i bruk fra 1813 til 1945.
Medaljen ble innført av kong Fredrik Vilhelm 3 som et hedersmerke for soldater som gjorde seg bemerket på slagmarken.
Den første mottaker var general Karl August Ferdinand von Borcke, som ble hedret for å ha satt livet på spill og ført sine menn til strålende seier over Napoleons styrker i april 1813.
Jernkorset skulle opprinnelig bare tildeles under krigen mot Napoleon men ble senere gjeninnført av Vilhelm 1 i 1870, Vilhelm 2 i 1914 og Hitler i 1939.
Jernkorset var den første militære medaljen som kunne tildeles soldater av en hvilken som helst rang.
Den vanligste var Jernkorset av 2. klasse, men det var mulig å gjøre seg fortjent til 1. klasse ved å utvise enda større mot.
Med tiden mistet imidlertid Jernkorset noe av sin verdi som statussymbol, da det ble meget rundhåndet utdelt; f.eks. fikk nesten halvparten av de ca. 11 mill. tyske soldatene Jernkorset av 2. klasse under 1. verdenskrig, de fleste bare for å ha vært til stede på slagmarken.
Blant dem var Hitler, som senere strødde om seg med ca. 4,5 mill. 2. klasses og 300. 000 1. klasses Jernkors under 2. verdenskrig.