Husarene oppsto i 1400-tallets Ungarn som et vern mot det osmanske rikets raske og lett utrustede ryttere.
Små husarenheter ble dannet for å vokte sørgrensen og ta opp kampen mot fiender på plyndringstokt.
Da Ungarn kom under østerriksk herredømme sist på 1600-tallet, ble husarene en del av Vest-Europas militære tradisjon.
De deltok i kriger i Tyskland, Nederlandene og Italia, og overalt vakte deres fargerike uniformer oppsikt.
Husarenes jakker var pyntet med snorbesetninger, de hadde fargesprakende skjerf og kjempet med krumme sabler slik som osmanene.
Husaruniformen er en ungarsk folkedrakt utstyrt med store mengder pynt.
Pelsluen kolpak er en variant av et tradisjonelt østeuropeisk hodeplagg.
Jakken, en såkalt dolman, har ikke knapphuller og lukkes i stedet med snorbesetningen.
Sabelen er krum etter osmansk forbilde.
Ungarske støvler kjennes på det tilspissede skaftet.
Husarene fikk et interessant rykte
De ungarske rytterne utmerket seg også ved sin effektivitet som speidere.
Deres små, kjappe hester egnet seg ikke til store kavalerikamper på slagmarken, men de var perfekt til rekognosering og overfall på små enheter.
Her kunne husarene utmanøvrere fiendene som red på tunge stridshingster.
Husarene fikk fort ry for å være modige, nærmest dumdristige – men de ble også betraktet som skrytepaver og svært jenteglade.
“En husar som ikke er død som 30-åring er en tøffelhelt,” mente Napoleons husargeneral Antoine Lasalle.
Han ble 34 år og mistet livet i et helt overflødig angrep i 1809.
Prinsesse Viktoria Luise av Preussen ble utnevnt til æresoberst av De svarte husarene.
Et av de mest beryktede husarregimentene var De svarte husarene fra Preussen.
De var kjent for sine svarte uniformer og dødninghodet på pelsluen – kraniet betydde at de ikke ville vise fienden nåde.