"Lykke er å undertvinge opprørere og beseire og utslette sine fiender, ta all deres eiendom, få deres undersåtter til å jamre og få tårene til å renne nedover ansiktene deres."
Dette skal Djengis Khan (ca. 1162-1227) ha uttalt ifølge den persiske historikeren Rashid al-Din Tabib. Hvorvidt opplysningen er sann, er uvisst.
Sikkert er det til gjengjeld at Djengis var en brutal hærfører som erobret mer land enn noen andre i historien.
Da den mongolske herskeren var på toppen av sin storhetstid omfattet riket hans 12 mill. km² og strakte seg fra Stillehavet i øst til Kaspihavet i vest – et område som var over dobbelt så stort som Romerriket.
Det mongolske riket startet med noen få nomadestammer som gjorde Djengis Khan til leder i 1206.
På bare få tiår vokste riket eksplosivt i takt med at Djengis sendte horder av krigere til alle verdenshjørner. Invasjonene var ofte ledsaget av folkemord som kostet millioner av liv.
Djengis' krigere fortsatte å erobre også etter hans død, inntil riket deres nådde Øst-Europa og Midtøsten.
Mot slutten av 1200-tallet var imidlertid storhetstiden over, og riket gikk i oppløsning etter flere borgerkriger.