Ødelegg alt som fienden kan bruke – mat, våpen, bygninger og annet av verdi. Slik er strategien bak den brente jords taktikk som hærførere har brukt i krig i årtusener.
Historiske kilder peker på at nomadefolket skyterne var de første som brukte den brente jords taktikk mot perserne for rundt 2500 år siden. For å svekke fienden sørget de skytiske soldatene for å forgifte brønner, bortførte kveg og brenne åkre i områdene der den persiske hæren oppholdt seg.
Taktikken viste seg å være særdeles effektiv og ga skyterne mulighet til å føre krig mot en militært langt mer overlegen fiende. Suksessen fikk andre oldtidsfolk til å kopiere skyterne. Blant dem var gallerne, som i lang tid holdt Romas krigsmaskin i sjakk ved å ødelegge alt som romerne kunne benytte seg av i dagens Frankrike, Nederland og Belgia.
Fra Kremls murer så Napoleon Moskva gå under i flammer. Ingeniørene hans reddet slottet fra samme skjebne.
Napoleon ble felt av den brente jords taktikk
Et av de mest vellykkede eksemplene på bruk av taktikken fant sted i 1812, da Napoleon invaderte Russland. Her ødela russerne under en strategisk tilbaketrekning alle ressursene som Napoleons enorme hær kunne bruke.
Dette betydde at den franske Grande Armée – som ellers var vant til å livnære seg av erobret land – bare fant øde, nedbrente områder. Etter flere måneders fremrykning måtte Napoleon derfor gi opp å erobre Russland, og det meste av hans utsultede hær døde på hjemturen.
I nyere tid har den brente jords taktikk bare sjelden blitt brukt, men den ble benyttet i Ukraina i 2022, da den russiske hæren trakk seg tilbake fra visse områder i den nordlige delen av landet i mars og april. Under tilbaketrekningen ødela russerne bl.a. broer for å gjøre det vanskeligere for ukrainerne å transportere forsyninger og tropper i området.