«Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle.»
Slik lyder ordene i artikkel 5 – den såkalte musketer-eden – som siden 1949 har vært en av hjørnesteinene i NATO-landenes forsvarssamarbeid.
Artikkel 5 innebærer i praksis at NATO-landene er forpliktet til å hjelpe hverandre dersom et av medlemslandene blir angrepet.
Artikkel 5 har blitt spesielt relevant i sammenheng med Russlands invasjon av Ukraina i 2022. I kjølvannet av invasjonen har både Sverige og Finland søkt om NATO-medlemskap.
Søknadene skyldes i stor grad at et medlemskap i alliansen vil bety at begge statene i fremtiden vil være omfattet av musketer-eden.
«Menn med mot og visjon»
NATO og artikkel 5 ble født i kjølvannet av andre verdenskrig i 1949. På den tiden utgjorde kommunistiske bevegelser med støtte fra Sovjetunionen en trussel mot demokratisk valgte regjeringer i flere deler av Europa. For eksempel hadde kommunistpartiet i Tsjekkoslovakia styrtet regjeringen året før.
I april 1949 møttes ledere fra tolv vestlige land i Washington for å underskrive den forsvarsavtalen som NATO er basert på.
«Menn med mot og visjon kan fortsatt bestemme sin egen skjebne. De kan velge slaveri eller frihet – krig eller fred», sa USAs president Harry S. Truman under seremonien.
Selv om NATO har mange år bak seg, har artikkel 5 likevel bare blitt aktivert én gang. Det skjedde etter terrorangrepene mot New York 11. september 2001, da alle NATO-landene skrev under på at de ville stå sammen med USA i kampen mot terrorisme.
USA valgte imidlertid ikke å involvere NATO i de påfølgende konfliktene i bl.a. Irak og Afghanistan.