Etnisk utrensning, hungersnød og gruppevoldtekter som er “så utbredt at det er blitt normalt”. Slik lød rapporten da FN-observatører i 2016 besøkte Sudan, som har vært herjet av borgerkrig siden landet fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1956.
Historisk sett har Sudan vært et lappeteppe av etniske og religiøse grupper med arabisktalende muslimer i nord og et sørlig område preget av kristendom og naturreligioner.
Britene administrerte de to regionene hver for seg, men områdene ble slått sammen like før uavhengigheten. Samtidig overdro britene nesten all politisk makt til ledere i nord, som valgte å undertrykke folkeslagene i sør.
2,5 mill. mistet livet
Allerede før britene stengte døren bak seg i 1956, brøt det ut kamper mellom nord og sør, og de fortsatte til 2005 – bare avbrutt av en fredsavtale på 1970-tallet.
Fra å handle om politisk makt kom kampene over tid også til å handle om tilgang på olje og andre naturressurser, samtidig som flere naboland også ble involvert. Til sammen kostet kampene opp mot 2,5 mill. mennesker livet.
Mens en fredsavtale i 2005 så ut til å legge en demper på krigen mellom nord og sør, brøt det ut kamper i Darfur-provinsen i vest. Situasjonen mot sør forverret seg igjen etter at Sør-Sudan løsrev seg i 2011 og de rundt 60 etniske gruppene i området vendte seg mot hverandre.
I oktober 2021 avsatte militæret regjeringen og erklærte unntakstilstand i Sudan.
En planlagt overgang til demokratisk styre ledet av sivile ble aldri realisert, og i stedet begynte militæret og landets tallrike militser å kjempe om makten.
Våren 2023 brøt det ut harde kamper i hovedstaden Khartoum mellom militæret og militskoalisjonen Rapid Support Forces (RSF). RSF er tidligere kjent som Janjaweed, en fryktet milits knyttet til ekstreme overgrep i Darfur-provinsen og Sør-Sudan.