Skytere, grekere, gotere, bysantinere, mongoler, osmaner og russere. I årtusener har en lang rekke folkeslag utkjempet kriger for å få kloa i Krymhalvøya.
Med sin plassering ved den nordlige bredden av Svartehavet fungerer Krym som en bro mellom Europa og Asia og har i årtusener vært ettertraktet som et strategisk viktig knutepunkt for handel og militær ekspansjon.
Selv om Krym har vært åsted for utallige slag, har halvøya vært ekstremt vanskelig å innta for invaderende hærer.
Dette skyldes først og fremst Kryms unike geografi - halvøya er omgitt av dypt hav på nesten alle sider og er bare forbundet med fastlandet med en smal landtange.
Mens høye klipper beskytter mot angrep fra havet, kan forsvarerne enkelt forsvare seg mot angrep over landtangen.
Under andre verdenskrig var landtangen åsted for noen av de blodigste kampene på østfronten, og Hitlers velsmurte krigsmaskineri måtte bruke måneder på å kjempe seg over den rundt 30 kilometer lange tangen.
Krim er forbundet med fastlandet med en 30 kilometer lang tange. Dette gjør den strategisk viktige halvøya vanskelig å innta.
Byene var godt befestet
I århundrer har halvøyas største byer også vært utstyrt med ekstremt sterke forsvarsverk.
Sevastopol var for eksempel omgitt av fort, artilleristillinger, minefelt, landbatterier og et nettverk av tunneler som gjorde byen nærmest uinntakelig.
Under [Krymkrigen (1853-56)] (https://historienet.no/samfunn/russlands-historie/gamle-menn-gjorde-krimkrigen-til-en-katastrofe) måtte de allierte beleire byen i ett år før den falt, og under den russiske borgerkrigen (1917-22) gjorde Sevastopols uinntakelige forsvarsverk den til en av den keisertre hvite hærens siste bastioner i kampen mot bolsjevikene.
Kampen om Krym
Den russisk-tyrkiske krig (1768-74)
Begrunnelse:
Russland ønsket å utvide sin innflytelse sørover og få tilgang til Svartehavet. Et viktig skritt var å innta Krym, som var kontrollert av en vasallstat under osmansk beskyttelse.
Resultat:
En fredsavtale ga Russland tilgang til to havner ved Svartehavet og kontroll over Krym. Russland ble også anerkjent som beskytter av de kristne under osmansk styre.
Krymkrigen (1853-56)
Begrunnelse:
Russland ønsket mer makt i Sør-Europa, men de europeiske stormaktene var bekymret for maktbalansen i regionen og ville hindre russisk ekspansjon.
Resultat:
Ingen territorier skiftet hender som følge av Krymkrigen, men Svartehavet ble erklært som nøytral sone, noe som forpurret de russiske storhetsdrømmene.
Den russiske borgerkrig (1917-22)
Begrunnelse:
Etter den russiske revolusjonen i 1917 var Russland dypt splittet. Bolsjevikene hadde styrtet tsar Nikolaj 2., men tsarlojale krefter kjempet for å gjenopprette tsarstyret.
Resultat:
Etter fem år med borgerkrig måtte de tsartro styrkene forlate sin siste bastion på russisk jord - Krym. Bolsjevikene konsoliderte makten og grunnla Sovjetunionen.
Slaget om Krym (1941-44)
Begrunnelse:
Etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i 1941, ble Krym et viktig mål for nazistene, ettersom det ville gi dem kontroll over Svartehavet og muligheten til å avskjære sovjetiske forsyningslinjer.
Resultat:
I juli 1942 erobret tyskerne den siste byen på Krym, Sevastopol, etter måneder med intense kamper. I 1944 innledet sovjeterne en motoffensiv som drev tyskerne ut av regionen.