Hvorfor ga man opp ringbrynjen?

Ringbrynjen ga beskyttelse og mulighet til å bevege seg rundt på slagmarken. Hvorfor ble den skiftet ut med platerustningen?

Bridgeman

Fram til slutten av middelalderen var ringbrynjen den mest brukte formen for rustning på de europeiske slagmarkene.

Ringbrynjen besto av tusenvis av små, sammenkoblede metallringer som beskyttet mot stikk og hugg fra kniver og sverd.

Samtidig ga ringbrynjens design god mulighet for krigerne til å bevege seg lett og ledig under de brutale nærkampene.

Ringbrynjen var dyr og tidkrevende

En stor ulempe var imidlertid at ringbrynjen var uhyre kostbar og arbeidskrevende fordi den ble laget ved at en håndverker satte sammen de utallige små jernringene manuelt.

Da armbrøsten dukket opp på slagmarkene rundt år 1000 begynte først adelen og senere fotfolket å supplere sine ringbrynjer med store metallplater for å motstå de kraftige pilene.

Krutt og skytevåpen ble ringbrynjens død

Nådestøtet for ringbrynjens dominans kom et par hundre år senere, da krutt og skytevåpen inntok krigsteatrene.

De små metallringene kunne ikke lenger beskytte sine eiermenn mot livsfarlige skader, og i stedet ble platerustningen den primære beskyttelsen.

Les også:

Politikere

Bolívar: Ung rebell driver Spania ut av Sør-Amerika

4 minutter
Nord- og søramerikansk historie

Latin-Amerikas første frihetshelter

6 minutter
Pablo Escobar
Kriminelle

Pablo Escobar dynket Colombia i blod

15 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!