I antikken utgjorde tette formasjoner av spydbevæpnede soldater ryggraden i den makedonske hæren.
Den såkalte falanksen gjorde både kong Filip 2. og sønnen Aleksander den store uovervinnelige på slagmarken.
I løpet av 22 år forvandlet Filip 2. Makedonia til en gresk stormakt.
Fra lilleputt til stormakt
Da Filip 2. kom til makten i 359 f.Kr. var Makedonia et lite og svakt kongerike.
Han forsynte fattige bønder med 5 m lange lanser og etablerte en nesten uovervinnelig hær.
I spissen for den beseiret han greske bystater som Theben og Athen.
Pinnsvin-formasjon dannet frontens sentrum
Makedonerne holdt stand mot angrep fra både kavaleri og fotfolk ved å stille sine pezhetairoi opp i kvadrater.
De fremste fem rekkene med menn senket lansene og dannet en ugjennomtrengelig mur.
Ble en pezhetairos drept, rykket soldaten bak ham frem.
Strenge forbud ga styrke
Greske bystater fryktet Makedonias rytteri allerede før Filip kom til makten. Resten av hæren var derimot i en ynkelig forfatning.
Filip innkalte derfor jevnlig landets bønder til trening og forbød alle former for luksus for å herde sine fotfolk.
