Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Kjempelanser holdt fienden på avstand

Den spydbærende falanksen i Makedonias hærer gjorde kongeriket til en stormakt i antikken.

AKG-Images/Ritzau Scanpix

I antikken utgjorde tette formasjoner av spydbevæpnede soldater ryggraden i den makedonske hæren.

Den såkalte falanksen gjorde både kong Filip 2. og sønnen Aleksander den store uovervinnelige på slagmarken.

I løpet av 22 år forvandlet Filip 2. Makedonia til en gresk stormakt.

© Shutterstock

Fra lilleputt til stormakt

Da Filip 2. kom til makten i 359 f.Kr. var Makedonia et lite og svakt kongerike.

Han forsynte fattige bønder med 5 m lange lanser og etablerte en nesten uovervinnelig hær.

I spissen for den beseiret han greske bystater som Theben og Athen.

Pinnsvin-formasjon dannet frontens sentrum

Makedonerne holdt stand mot angrep fra både kavaleri og fotfolk ved å stille sine pezhetairoi opp i kvadrater.

De fremste fem rekkene med menn senket lansene og dannet en ugjennomtrengelig mur.

Ble en pezhetairos drept, rykket soldaten bak ham frem.

Skjold

For å ha begge hendene fri til å gripe om lansen hang skjoldet i en rem rundt halsen. Den buede formen sikret at skjoldet dekket soldatenes sårbare fremste skulder.

Byggesett

Under lange marsjer sparte pezhetairoi på kreftene ved å dele de fem meter lange lansene på midten.

Nå kunne delene bæres på ryggen.

Sverd

I en rem om livet bar pezhetairoi et kort sverd (kopis) som bare ble brukt hvis deres formasjon brøt sammen og fienden trengte inn mellom dem.

Tyngden i den krumme klingen lå i spissen, hvilket gjorde sverdet velegnet til å hugge løs med.

Shutterstock

Lanse

Pezhetairois hovedvåpen var den såkalte sarissa. Lansen ble brukt til å støte og stikke med, og bronsespissen ble slipt så skarp at den kunne gjennombore fiendens skjold.

Beinskinner

For å beskytte beina mot fiendens spyd, lanser og piler hadde de makedonske soldatene beinskinner av bronse. De var foret med lær for å gjøre dem mer behagelige.

Strenge forbud ga styrke

Greske bystater fryktet Makedonias rytteri allerede før Filip kom til makten. Resten av hæren var derimot i en ynkelig forfatning.

Filip innkalte derfor jevnlig landets bønder til trening og forbød alle former for luksus for å herde sine fotfolk.

  • Stor matpakke

    Filip forlangte at hver mann bar sine egne forsyninger når hæren dro i krig.

    Foruten våpen, skjold og hjelm måtte en pezhetairos innlede felttoget med mat til 30 dagers marsj.

  • Hjul forbudt

    For å gjøre hæren mer mobil forbød Filip bruken av vogner.

    Antikkens veier var dårlige, og hundrevis av skramlende kjøretøyer bare forsinket en fremrykking.

  • Færre tjenere

    Var livet i felten for behagelig ble soldatene bløte, mente Filip.

    Hæren fikk derfor bare lov til å medbringe én tjener for hver 10 mann.

    Tjeneren bar bl.a. rep eller tunge kvernsteiner for å male korn til mel når hæren slo leir.

Les også:

Vikinger

Utgravning rokker ved ekspertenes kunnskap om Island

2 minutter
Nordamerikanske indianere

Daniel Boone ble indianernes verste mareritt

20 minutter
Vikinger

Stort funn: Sjelden vikingskatt gravd opp på Island

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul