Kjempelanser holdt fienden på avstand

Den spydbærende falanksen i Makedonias hærer gjorde kongeriket til en stormakt i antikken.

Den spydbærende falanksen i Makedonias hærer gjorde kongeriket til en stormakt i antikken.

AKG-Images/Ritzau Scanpix

I antikken utgjorde tette formasjoner av spydbevæpnede soldater ryggraden i den makedonske hæren.

Den såkalte falanksen gjorde både kong Filip 2. og sønnen Aleksander den store uovervinnelige på slagmarken.

I løpet av 22 år forvandlet Filip 2. Makedonia til en gresk stormakt.

© Shutterstock

Fra lilleputt til stormakt

Da Filip 2. kom til makten i 359 f.Kr. var Makedonia et lite og svakt kongerike.

Han forsynte fattige bønder med 5 m lange lanser og etablerte en nesten uovervinnelig hær.

I spissen for den beseiret han greske bystater som Theben og Athen.

Pinnsvin-formasjon dannet frontens sentrum

Makedonerne holdt stand mot angrep fra både kavaleri og fotfolk ved å stille sine pezhetairoi opp i kvadrater.

De fremste fem rekkene med menn senket lansene og dannet en ugjennomtrengelig mur.

Ble en pezhetairos drept, rykket soldaten bak ham frem.

Strenge forbud ga styrke

Greske bystater fryktet Makedonias rytteri allerede før Filip kom til makten. Resten av hæren var derimot i en ynkelig forfatning.

Filip innkalte derfor jevnlig landets bønder til trening og forbød alle former for luksus for å herde sine fotfolk.

Stor matpakke

Filip forlangte at hver mann bar sine egne forsyninger når hæren dro i krig.

Foruten våpen, skjold og hjelm måtte en pezhetairos innlede felttoget med mat til 30 dagers marsj.

Hjul forbudt

For å gjøre hæren mer mobil forbød Filip bruken av vogner.

Antikkens veier var dårlige, og hundrevis av skramlende kjøretøyer bare forsinket en fremrykking.

Færre tjenere

Var livet i felten for behagelig ble soldatene bløte, mente Filip.

Hæren fikk derfor bare lov til å medbringe én tjener for hver 10 mann.

Tjeneren bar bl.a. rep eller tunge kvernsteiner for å male korn til mel når hæren slo leir.