I antikken utgjorde tette formasjoner av spydbevæpnede soldater ryggraden i den makedonske hæren.
Den såkalte falanksen gjorde både kong Filip 2. og sønnen Aleksander den store uovervinnelige på slagmarken.
I løpet av 22 år forvandlet Filip 2. Makedonia til en gresk stormakt.
Fra lilleputt til stormakt
Da Filip 2. kom til makten i 359 f.Kr. var Makedonia et lite og svakt kongerike.
Han forsynte fattige bønder med 5 m lange lanser og etablerte en nesten uovervinnelig hær.
I spissen for den beseiret han greske bystater som Theben og Athen.
Pinnsvin-formasjon dannet frontens sentrum
Makedonerne holdt stand mot angrep fra både kavaleri og fotfolk ved å stille sine pezhetairoi opp i kvadrater.
De fremste fem rekkene med menn senket lansene og dannet en ugjennomtrengelig mur.
Ble en pezhetairos drept, rykket soldaten bak ham frem.
Skjold
For å ha begge hendene fri til å gripe om lansen hang skjoldet i en rem rundt halsen. Den buede formen sikret at skjoldet dekket soldatenes sårbare fremste skulder.
Byggesett
Under lange marsjer sparte pezhetairoi på kreftene ved å dele de fem meter lange lansene på midten.
Nå kunne delene bæres på ryggen.
Sverd
I en rem om livet bar pezhetairoi et kort sverd (kopis) som bare ble brukt hvis deres formasjon brøt sammen og fienden trengte inn mellom dem.
Tyngden i den krumme klingen lå i spissen, hvilket gjorde sverdet velegnet til å hugge løs med.
Lanse
Pezhetairois hovedvåpen var den såkalte sarissa. Lansen ble brukt til å støte og stikke med, og bronsespissen ble slipt så skarp at den kunne gjennombore fiendens skjold.
Beinskinner
For å beskytte beina mot fiendens spyd, lanser og piler hadde de makedonske soldatene beinskinner av bronse. De var foret med lær for å gjøre dem mer behagelige.
Strenge forbud ga styrke
Greske bystater fryktet Makedonias rytteri allerede før Filip kom til makten. Resten av hæren var derimot i en ynkelig forfatning.
Filip innkalte derfor jevnlig landets bønder til trening og forbød alle former for luksus for å herde sine fotfolk.